Hvis du spør om noen tror at vi får et bedre debattklima uten Aftenpostens nye kommentator Kjetil Rolness, vil i alle fall to herrer rekke hånden i været. I selvsamme Aftenposten opplyser nemlig en Inge Tvedten fra Bergen at han føler seg utestengt fra den offentlige debatten, som han ellers kunne tenke seg å være mer aktiv i. Hvis det altså ikke var for den respektløse Rolness. Det er da også en uting at mektige kommentatorer breier seg ut i avisspaltene og går løs på en avmektig sivilist sånn helt uten videre?
At det er Rolness som utgjør debatthinderet er det ingen tvil om. Fra før har han nemlig utestengt en annen kar, Christopher Bratt, fra debatten. I det store og det hele må vi nok konstatere at Rolness er blitt et nasjonalt ytringsfrihetsproblem, for hverken Tvedten eller Bratt føler for å beære offentligheten med sine ytringer lenger.
Problemer er at han er så forutsigbar i sin argumentasjon og nedrig i sin karakteristikk av meningsmotstandere.
…
Vi er mange som kunne tenke oss å være mer aktive i den offentlige debatten, men som kvier oss fordi vi ikke er interessert i å bli utsatt for hans karakteristikker. Jeg kommer fortsatt til å lese Aftenposten, men debatter med Rolness styrer jeg unna.
Inge Tvedten, Bergen
Det er veldig synd, for så går jo hele Norge glipp av Tvedtens innsiktsfulle kommentarer på særlig innvandringsfeltet. Inge Tvedten, Bergen, er nemlig ikke bare sivilist, han er seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt – og når han tar på seg forskerhatten for å gjenta påstander som for lengst er tilbakevist som feilaktige, bør han slippe å bli motsagt av noksagter som Rolness. Man er da seniorforsker! Og som innvandringsliberale flest er han godt vant, for de har i alle år kunnet påstå det meste uten å bli møtt av kritikk eller krav om dokumentasjon. Selv om alle påstandene – eller sannhetene som de ofte foretrekker å kalle dem – har vist seg å være solid forankret i løs luft og ønsketenking, har de stort sett fått ture frem med dem uten at deres personlige og profesjonelle rykte har tatt skade.
Så sent som i desember 2017 dro Inge Tvedten, Bergen, på seg Seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt-hatten og skrev et innlegg i VG med tittelen «Ja takk til innvandrere!», som i all hovedsak er en repetisjon av hans åtte år gamle artikkel «Ja til økt innvandring» i Aftenposten.
– Norge bør ta imot flere ikke-vestlige innvandrere, og det er all grunn til å være integreringsoptimist, ubasunerte forskeren. Og det er ikke rart at han reagerer negativt på Rolness´ forutsigbare argumentasjon og nedrige karakteristikker, for hans egne er tross alt meget bedre:
Norsk innvandringsdebatt har vært preget av to hovedleire. Den politiske ledelsen i Fremskrittspartiet og dens akademiske støttespillere har hatt fremmedfiendtlighet og intoleranse som utgangspunkt for sine utspill, og utnyttet fremmedfrykten strategisk. Alle andre partier har erkjent at innvandring og mangfold er en del av det norske samfunn, og fokuserer på de problemer og muligheter dette innebærer – med ulik vekt på de to. Få, om noen, har tatt til orde for at Norge trenger flere ikke-vestlige innvandrere for at vi skal kunne utvikle oss til et rikere, bedre og mer humant samfunn.
Herr seniorforskeren fastslår altså at eventuelle kritikere av hans synspunkter ikke baserer seg på dokumentasjon og fakta, bare på fremmedfiendtlighet og intoleranse. Da er det bare å kjøre på videre, for skulle noen våge å forstyrre det innvandringsliberale budskapet, så vet jo alle hva slags typer de er. Mer forskningsmessig kan argumenter og karakteristikker neppe bli.
Utover dette har de aller fleste innvandrere viktig kompetanse og kvaliteter, fra medisin og programmering, via omsorg og respekt for eldre, til idrettstalenter.
Det er en sannhet med svært store modifikasjoner, og selv ikke-forskere vet det. De som kan lese statistikk samt rapporter og ikke er faktaresistente, vel og merke. Generelt har innvandrere fra Afrika og Asia (og Midtøsten, som ligger i begge regioner) en sysselsetting på henholdsvis 51 og 58 prosent. For enkelte grupper er tallene enda lavere. Blant somaliere er f.eks. bare 36 prosent av mennene og 22 prosent av kvinnene i inntektsgivende arbeid – og det er altså ikke heltidsarbeidende. SSB regner faktisk én times lønnet arbeid i uken som «sysselsetting». Blant syriske kvinner er sysselsettingen på små 5 prosent. Av somaliske kvinner er det bare 9,5 prosent som jobber mer enn 30 timer i uken.Tall fra Statistisk sentralbyrå for 2017 viser at over halvparten (56 prosent) av all sosialhjelp til innvandrere, og 86 prosent av dette går til innvandrere fra Afrika og Asia. I Oslo er tallene enda verre: der går hele 71 prosent av all sosialhjelp til innvandrere. Det er en kraftig økning, for så sent som i 2016 utgjorde innvandrere og etterkommere 49 prosent av landets sosialhjelpmottagere. Disse gruppenes generelle trygdeforbruk er antagelig enda høyere fordi innvandrere også har tilgang til andre typer velferdsordninger som f.eks. introduksjonsstønad og bostøtte.Som vi ellers vet fra Frisch-senterets rapport, har ikke integreringen av asylinnvandrere og familiegjenforente på arbeidsmarkedet bare stagnert, den går feil vei: etter fem til ti års botid går integreringen i negativ retning. Færre er i arbeid og flere støtter seg på trygdegoder. Statistisk sentralbyrå fant for øvrig det samme.
Som grunnlag for egen innvandringsoptimisme viste Tvedten til Sverige, av alle ting. Svenskene «har utfordringer i forsteder til de større byene, men topper også internasjonal statistikk over integrering i forhold til arbeid og sosial deltakelse», skrev han. Det forholder seg imidlertid stikk motsatt. I følge OECD (Industrilandenes organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling) er Sverige dårligst blant industrilandene på integrering, særlig når det gjelder å sysselsette ikke-vestlige innvandrere. I mai 2016 gikk en rekke økonomer ut og advarte om at den svenske økonomien er i dårlig forfatning og kommer til å bli verre, og oppga den store asylinnvandringen, dårlig integrering og trygdeavhengighet som hovedårsak. Innvandrere utgjør i dag 55 prosent av de langtidsledige i Sverige, og mottar 60 prosent av landets samlede sosialbidrag.
Dette visste man både i 2011 og 2017, men seniorforsker Tvedten hadde syndebukken klar, det er nemlig innvandringskritikere i det offentlige ordskiftet: – Det offentlige ordskiftet som har fått utviklet seg, og nå domineres av innvandringskritiske stemmer, fremmer ikke integrering, skrev han og la til:
Det er noe underlig med utgangspunktet: Norge er et bitte lite land med 0.007 prosent av verdens befolkning i det mange nok vil betegne som klodens utkant – og de som nå dominerer debatten om innvandring er ikke bare overbevist om norsk kultur og levemåtes overlegenhet, men også at innvandrere vil være ødeleggende for vår økonomiske framtid og velferd.
Blant integreringsødeleggerne nevnte seniorforskeren Terje Tvedt, Hege Storhaug og selvfølgelig Kjetil Rolness. Sistnevnte kritiserte, i likhet med undertegnede, Tvedtens grunnløse innvandringsoptimisme og øvrige påstander, og da sier det seg jo selv at han betakker seg for å delta i debatten. Tenk å bli motsagt på et samfunnsområde man aldri ble motsagt på i gode, gamle dager! Intolerante fremmedhatere kjenner visst ikke sin plass lenger, og da kan det være det samme med hele debatten for seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt Inge Tvedtens vedkommende.
En annen Rolness har utestengt fra det offentlige ordskiftet, er forsker Christopher Bratt i enkeltmannsforetaket Statistisk Analyse, som åpenbart beskjeftiger seg med statistiske mørketallsanalyser. Bratt entret norsk samfunnsdebatt med å redegjøre for hvorfor han ikke deltar i norsk samfunnsdebatt. Innlegget var i stor grad et personangrep på Kjetil Rolness, som forskeren mente at forhindrer sobre akademikere som ham selv i å delta i det offentlige ordskiftet. Den etterrettelige Bratt ga den uetterrettelige Rolness følgende forskningsbaserte og akademiske attest:
Riksmålsforbundet har hedret Kjetil Rolness med Gullpennen, etter at Rolness nå i lengre tid har uttrykt seg kritisk til personer med innvandrerbakgrunn.
Jepp, mer akademisk etterrettelig blir det ikke. Å være kritisk til norsk innvandringspolitikk er jo nesten akkurat nøyaktig det samme som å være «kritisk til personer med innvandrerbakgrunn». Bratt hadde flere akademiske innvendinger, som at Rolness er fordomsfull, full av frykt, hissig, uetterrettelig, latterliggjør meningsmotstandere og bidrar til rasistisk tenkning.
Jeg er blant dem som forsker på noen av de forholdene Rolness uttaler seg om. Men jeg er taus, som så mange andre som har akademisk bakgrunn for å drøfte emnet. Nå har Riksmålsforbundet hedret en skribent som «akademisk etterrettelig», mens akademikere som arbeider på feltet blir påfallende spake i den tabloidiserte debatten. Feigt? Sikkert. Men for meg personlig er Kjetil Rolness en grunn til å holde meg langt unna den offentlige debatten, nettopp fordi jeg savner den akademiske etterretteligheten.
Hvor akademisk etterrettelig Bratt selv er, fikk vi se da han brøt sin spake, selvpålagte taushet og kastet seg inn i debatten med påstander det ikke var noe hold i. Det dreide seg om voldtektsstatistikken og innvandreres overrepresentasjon, og igjen gikk Bratt på Rolness´ person: han er jo ikke forsker, må vite og derfor har han visst ingen forutsetninger for å forstå forskeres høyverdige avisinnlegg. Til forsvar for Rolness kom forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, Høgskolen i Oslo og Akershus, Randi Lavik, men hun var tydeligvis feil forsker og dermed like teit som Rolness.
– Slike generaliseringer til hele kontinenter er lite gjennomtenkt og kan bidra til rasisme. La oss heller si: Lavik og en del andre tror at menn fra noen ikke-vestlige minoritetsgrupper er overrepresentert i voldtekter. Det er et syn jeg har respekt for, men vi har ingen dokumentasjon for påstanden, kvitterte forsker Bratt.
Men jo, det har vi. Det er et statistisk faktum som også er dokumentert i andre land vi liker å sammenligne oss med, som f.eks. Sverige og Danmark. Oslo-politiets voldtektsrapporter fra 2011 og 2012 – før Bratts likesinnede sørget for å fjerne mistenktes landbakgrunn fra rapportene – viser at ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert både prosentmessig og, i noen kategorier, faktiske tall i samtlige av politiets fem voldtektskategorier. Denne overrepresentasjonen ble faktisk påvist så tidlig som i 2001.
Det er således de som – som forsker Bratt – hevder det motsatte som mangler dokumentasjon, og derfor regelmessig tyr – igjen som forsker Bratt – til preventive rasismeanklager i tilfelle noen skulle være frekke nok til å kikke dem og budskapet deres litt nærmere i kortene. Og et av de eldste sjarlatantricksene i boka: mørketallsanalyse.
Den går ut på at statistikken ikke viser det den viser, fordi det jo finnes mørketall. Mørketall heter ellers mørketall fordi de per definisjon betyr at det er noe vi ikke vet, men forskere av Bratts type vet i alle fall èn ting om dem: de viser at han og likesinnede har rett. Det er ellers sånn at mørketallsanslag ikke er basert på gjettleken «tenk på et tall», men på det tallmaterialet man faktisk har og det viser altså en betydelig overrepresentasjon. Det orker ikke våre hjemlige mørketallsstatistikere å forholde seg til, for de vet jo innerst inne hvem som utgjør hele mørketallet: etniske nordmenn. Man kan for så vidt ikke klandre dem; selv etterrettelige akademikere som forsker Bratt føler seg nok i overkant fristet av mørketallstrickset fordi det har den fordelen at man ikke trenger å vise til noen konkrete tall for å underbygge egne påstander, samtidig som man kan bruke dem som rambukk mot reelle tall.
Duster som Rolness står forresten i kø i norsk samfunnsdebatt. Bare ta nevnte Lavik, for eksempel. Hun skjønner ikke en gang helt elementære ting når Bratt tar seg bryet med å skrive dem ned for henne:
Dette når ikke frem hos Randi Lavik, ikke engang når det blir skrevet ned. Det er bare trist.
Bratt fikk flere svar på tiltale, og det likte herr forskeren dårlig. Så dårlig at han skrev et nytt innlegg med nye personangrep på Rolness. Og det var fullt fortjent, for fyren hører jo ikke etter når han blir snakket til en gang!
Rolness’ taktikk er å latterliggjøre motdebattanter
Jeg ser av svaret fra Kjetil Rolness at det ikke hjelper å påpeke at hans debattstil bidrar til andres fravær.
Nei, der har du den uakademiske, uetterrettelige, fordomsfulle, hissige, fryktsomme, latterliggjørende, rasismefremmende og uforstående Rolness i et nøtteskall! Og nå går altså hele Norges befolkning glipp av forsker Tvedtens og forsker Bratts akademiske, etterrettelige ytringer, bare fordi han er så lumpen.
Uheldigvis er det 8. mai i dag, så flagging på halv stang må dessverre vente til i morgen.