Nina Hjerpset-Østlie

29 år gamle Cherif C. er identifisert som gjerningsmannen bak terrorangrepet som drepte tre og skadet 12 i Strasbourg. Gjerningsmannen var kjent av fransk sikkerhetspoliti fra før, og sto oppført på den såkalte S-listen over ekstremister.

«Eg håpar vi kan gå vidare saman», lyder tittelen på Oslo-biskop Kari Veitebergs innlegg om sin uforbeholdne hyllest av Black Box teaterforestilling hvor de hang ut politikere og samfunnsdebattanter mens de viste bilder av deres private hjem. Det lyder som en unnskyldning, men i stedet forsøker Veiteberg å skjule seg i mengden og har ikke ett ord å si om forestillingens innhold.

Hvis noen fortsatt lurer på hvorfor Institutt for sosialt arbeid ved NTNU produserer personer som mangler grunnleggende leseferdigheter og hverken tåler offentlig debatt eller motforestillinger, er svaret å finne hos underviser og sosialøkonom Peder Martin Lysestøl, NTNU-professor Berit Berg og Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere.

Huset til justisminister Tor Mikkel Wara og familien hans ble i nattens mulm og mørke tagget med ordet «rasist», mens familiens bil ble forsøkt påtent og merket med et hakekors. Bare uker før oppførte det statsstøttede teateret Black Box forestillingen Ways of seeing, hvor de smugfilmet blant andre familien Waras hjem og fremsatte grove påstander om beboerne – en forestilling som hylles av ingen ringere enn biskopen i Oslo.

Kritikere av migrasjonsavtalen Solberg-regjeringen akter å forplikte Norge på er konspirasjonsteoretikere, proklamerer VG på lederplass. Avisen beklager imidlertid at en kritisk, offentlig debatt har uteblitt og peker i den anledning på ett enkelt problematisk punkt: det som kan få uheldige konsekvenser for dem selv og arbeidsplassene deres.

Eikrem-saken: Hvordan kom vi dithen at vi som samfunn frivillig betaler for universitetsutdannelse for personer som mangler grunnleggende leseferdigheter og ikke tåler offentlig debatt?

Sympatien fra Likestillingsombudet, Organisasjon mot offentlig diskriminering og Dagsavisen hjalp ikke: den islamske fundamentalisten «Josef» fikk ikke medhold i Diskrimineringsnemda mot Ekeberg skole. Tør vi håpe på flere tilbakeslag for religiøse bøllers forsøk på å normalisere fiendtlighet og seksualisering av kvinner?

Migrasjonspakten Solberg-regjeringen akter å undertegne kan vise seg å bli alt annet enn uforpliktende i fremtiden, og hvorfor kommer den egentlig nå? Mehari Taddele Maru er ingen hvemsomhelst, og for Europas innbyggere er det grunn til å notere seg hvordan han beskriver noe av motivasjonen for pakten: europeernes økende skepsis til innvandring fra den tredje verden og påfølgende demokratiske forsøk på å stemme seg til politiske endringer.

Solberg-regjeringen forsvarer undertegnelsen av FNs migrasjonspakt med at den vil gjøre det enklere å returnere avviste migranter til hjemlandene. Den afrikanske union ser en smule annerledes på saken, og har helt andre interesser og hensikter enn europeiske ledere.

Dagbladet gir terningkast fem til heltidsnettkrigeren Eivind Trædals nye bok «Hvorfor ytre høyre vinner debatten. Og hvordan vi kan stoppe dem». Boken er full av gode råd til venstresiden, som den høyresiden Trædal så gjerne vil til livs bør håpe at de følger.

Hvor lenge tror SV og Kari Elisabeth Kaski at den ansvarlige delen av befolkningen vil finne seg i å betale dyrt for en tilvandret, åpenlys uansvarlighet, før skatteviljen klapper sammen? Det er neppe lenge, og det er vel helst årsaken til at innvandringsliberale overbudspolitikere som Kaski foretrekker å lyve oss rett opp i fjeset.

Til tross for at tilnærmet alle offisielle statistikker og rapporter i Europa viser det motsatte – og på tross av advarsler fra ledende demografer og eksperter om etniske og religiøse spenninger, samt sosial uro og politisk ustabilitet – har den nye FN-avtalen som utgangspunkt at masseinnvandring bør fremmes som noe udelt positivt, samtidig som den styrker migranters rettigheter og krav overfor vertslandene. Og dette velger altså en blå-blå regjering å undertegne?