I Drammen går to 17-åringer med voldsalarm, i den grad de i det hele tatt våger å gå ut etter skoletid. Selv ikke på skolen går de trygt lenger. På en fritidsklubb for ungdom – du vet; de fritidsklubbene som visstnok er universalløsningen på innvandrerunges kriminalitet, radikalisering og utenforskap – ble den ene omringet av seks-syv andre, som stjal telefonen hans og så forlangte penger for å levere den tilbake. Han leverte pengene, men telefonen var allerede solgt videre. Den andre har blitt utsatt for det samme, men blir bedt om penger for å slippe å få juling.
En gang oppholdt han seg på den samme ungdomsklubben da han fikk beskjed av en kompis om at noen var ute etter ham.
– Da kom det åtte-ti stykker inn, og var ute etter å banke livskiten ut av meg. Jeg var livredd, og måtte bare komme meg ut, forteller han.
De to guttene går nå med voldsalarmer, som ringer direkte til politiet dersom de føler seg truet. En av dem måtte aktivere den allerede to timer etter at han fikk den av politiet.
Politiet i Drammen sier til TV 2 at de stadig oftere ser at unge kriminelle «setter gjeld» på jevnaldrende – terroriserer mindreårige med ran og vold, er vel en nærmere beskrivelse. Det er i alle fall del av en trend hvor unge kriminelle har byttet ut ran og nasking med utpressing og vold.
Alle de involverte gjerningsmennene er mindreårige, og dermed er det begrenset hva politiet kan gjøre. En av de kriminelle har fått ilagt besøksforbud, mens en annen utpresser skal heldigvis flyttes til en annen kommune. Det er jo såre godt, for så finner han nye jaktmarker med nye ofre terrorisere. Kanskje er det kommunen din og dine barns skole som har trukket vinnerloddet i rettsstaten Norges store tombola?
Over til Oslo, hvor trenden er den samme. Her blir tenåringer i alderen 15-17 år utsatt for pengeutpressing på bildedelingstjenesten Snapchat og truet med vold om de ikke punger ut. – Jeg har funnet sønnen min gråtende i senga om natten, sier en av mødrene til NRKs Tormod Strand. Flere foreldre ha anmeldt lignende saker til politiet, og barna deres har betalt flere tusen kroner til gjerningsguttene for å slippe å bli utsatt for voldelige represalier.
Utpressingen skal ha startet ved at guttene godtar en venneforespørsel på Snapchat. Foreldrene sier guttene vet de ikke skal godta venneforespørsler fra ukjente, men de fikk høre fra andre at om de ikke godtok denne venneforespørselen, så ville de blitt utsatt for grov vold. Deretter kom truslene om å betale.
En identifisert, mindreårig gjerningsgutt har fått besøksforbud på skolen, ofrenes hjem og forbud mot kontakt på sosiale medier, men en mor forteller at da sønnen hennes blokkerte vedkommende på Snapchat, tok en annen elev ved samme skole kontakt og truet ham til å betale ytterligere.
Samtidig blir ofrene truet inn i et slags pyramidespill, hvor de må oppgi navn på medelever som deretter blir utsatt for samme type utpressing. Ved å oppgi andre navn, kan de nemlig redusere sine egne avdrag og/eller slippe å bli utsatt for vold. Slik føler de seg også delaktige i kriminaliteten, hvilket gjør det enda vanskeligere å si fra om den.
Flere foreldre forteller til NRK at de unge gjerningspersonene også truer med andre voksne; ofrene skal tas av en gruppe voksne menn. Politiet har sett en økning i slike saker siden 2017.
«Det betyr at det også i 2017 er et betydelig innslag av at flere personer er registrert med flere forhold for ran og at flere anmeldelser involverer flere gjerningspersoner. Unge gjengangere under 18 år er registrert som gjerningsperson i 67 % av forholdene, men minst én gjenganger er registrert i 88 % av anmeldelsene.»
De fleste av gjerningspersonene har minoritetsbakgrunn, og den kriminelle gruppen som er involvert – som alle merkelig nok føler for å betone som liten – består av hele 150 personer. Det er registrert en voldsom økning fra 2016 til 2017. På Majorstua økte det fra tre til 67 «forhold». Bare syv er begått av personer med bostedsadresse i Majorstua krets, mens flertallet av gjerningspersonene er bosatt i Oslo Øst. På Grønland økte sakene fra 25 til 52- Flertallet av gjerningspersonene også registrert som bosatt her.
Hvem som er ofre og hvem som er gjerningspersoner er åpenbart et meget ubehagelig tema:
– Det er ikke til å underslå at mange av disse har en minoritetsbakgrunn. Hvis vi skal få gjort noe med denne typen kriminalitet, må vi snakke om fattigdomspolitikk, boligpolitikk og integrering, sier [politioverbetjent Jan Erik] Bresil.
Å ja, da så, de bor jo dårlig i fattigslige hjem. Da er det nok samfunnets skyld alt sammen. Si det til alle de – etnisk norske unge så vel som ungdom med innvandrerbakgrunn – som bor på østkanten i husholdninger som heller ikke velter seg i penger, du. Vil Bresil ha oss til å tro at foreldrene til delinkventene er så fattige at de ikke har råd til å gi sønnene sine lommepenger og at de derfor begår ran, utpressing og vold? Hvis du som forelder ikke legger merke til eller reagerer på at din sønn som ingen penger får, likevel har mye penger mellom hendene eller stadig nye mobiltelefoner og klesplagg, da tror jeg vi trygt kan fastslå at det ikke bare er penger du er fattig på.
Så det er vel helst integreringen vi bør snakke om. Og ikke minst om hvordan foreldrene oppdrar sønnene sine. I Danmark har flere debattanter med bakgrunn fra den islamske kulturkretsen satt fingeren på tradisjonelle oppdragelsesmetoder for nettopp gutter som årsak til at de klarer seg så dårlig i vestlige samfunn.
Men vi har altså en galopperende trend der stadig flere unge lever hverdagen sin i redsel, med utpresning, vold eller trusler om samme og voldsalarm og der de presses til å overgi kameraters navn til små, men voldelige kjeltringer med synlig minoritetsbakgrunn, og som myndighetene og politiet har få virkemidler mot. Hva skal vi gjøre med det?
Det har vi heldigvis landets største politiske ungdomsorganisasjon til å hjelpe oss med. For i stedet for å holde fokus på de reelle, nåværende ofrene og den økende utryggheten de – og deres medelever – legitimt føler på grunn av reelle, nåværende trusler; reell, nåværende utpresning; reelle, nåværende ran og reell, nåværende vold, bør fokus rettes mot alle problemers mor: antatte fordommer og antatte, fremtidige ofre for disse.
Inn fra AUF kommer nemlig nestleder i AUF Fawsi Warsame, og han er hovedsakelig opptatt av gode holdninger. Selv har han så gode og antifordomsfulle holdninger at han ikke nevner ofrenes redsel eller lidelser – det gjør faktisk vondt å bli banket opp – med et eneste ord. Han er heller ikke bekymret for fremtidige ofre for den høyst reelle kriminelle virksomheten og hva den gjør med de unges trygghet i hverdagen. AUFs omsorg og bekymring går utelukkende på at ranene og volden kan påvirke – huff og huff! – etnisk norske ungdommers holdninger:
Fawsi Warsame har innvandrerbakgrunn, og er nestleder i Oslo AUF. Han står på Oslo Arbeiderpartis liste til høstens kommunevalg. Han er redd for at ran og utpressing som begås av unge gutter med innvandrerbakgrunn, kan påvirke holdninger hos ungdommer med etnisk norsk bakgrunn.
– Jeg skjønner at holdninger påvirkes, for hvis dette er det første møtet man har med nye landsmenn, med ungdommer som har en annerledes bakgrunn, så kan det danne grunnlaget for inntrykket man har av ungdommer med innvandrerbakgrunn, sier Warsame.
Derfor mener Warsame det er viktig å huske at det er en liten gruppe innvandrergutter som står bak, og at de ikke er representative.
Han sier at det nettopp på grunn av holdninger er viktig at politiet slår hardt ned på denne type kriminalitet.
Ok, ikke på grunn av den volden og rene terroriseringen de kriminelle begår og den uttryggheten de sprer i omgivelsene, altså. Godt å få det på det rene. Godt å vite hvilke prioriteringer AUF og Ap holder seg med også, når jeg tenker etter, for det stunder jo snart til valg igjen.