Sverige går mot riksdagsvalg, og med det forhatte SDs fremgang, fremstår etablerte politikere og da særlig venstresiden som påfallende engstelige for at fake news, russiske trollfabrikker og andre busemenn skal påvirke valget. Dette til tross for at det stort sett er høyresidens valgmateriell og -boder som blir revet ned eller ødelagt. Og mer graverende: høyresidens valgsedler som «forsvinner» fra eller ikke blir lagt frem i valglokaler og/eller ikke kommer frem til adressatene. Men dette skyldes bare håndteringsfeil, selvfølgelig, ikke at noen valgmedarbeidere gjør det med vilje eller noe sånt.
Særlig sentrum-venstre forsøker å tiltrekke seg nye velgergrupper og da fortrinnsvis blant nyankomne asylsøkere. Flere av partiene har følgelig sluppet frem, uten nevneverdig forhåndsutredning, innvandrerkandidater på listene sine i håp om å treffe disses «inngruppe». Med svært vekslende hell, for flere har i tur og orden måttet gå av på grunn av uakseptable holdninger.
Det vakte likevel en viss oppsikt at Centerpartiet, med Annie Lööf i spissen, i sommer gikk så langt som å gi ut valgkampmateriale på arabisk, somalisk, dari, persisk og kurdisk under mottoet «alle skal med». Det er imidlertid høyst berettiget å stille spørsmål ved om alle bør det, og hvor gunstig det egentlig er for et demokratisk samfunn som helhet at personer som ikke kan landets offisielle språk – og dermed har svært få forutsetninger for å følge med i nyhetsbildet eller sette seg inn i samfunnet – har stemmerett.
De er i praksis overlatt til hva enkeltpolitikere som kan begge språk, naboen, folk på kafèen eller moskèen velger å fortelle dem. Så har vi da også de siste årene sett at klan- eller moskè-ledere lover bort stemmer gruppevis ved en rekke europeiske valg. Det er nettopp slik man gjennomfører valg, i den grad det kan kalles det, i klanssamfunn, og har ikke noe med frie, liberale demokratiske valg å gjøre. De er nemlig basert på indvidet, ikke kollektivet.
Og hvor gunstig er det nå at politikere og valgmateriell henvender seg til grupper på et språk flesteparten i befolkningen ikke kan?
Ikke så veldig. Sosialdemokraten, i alle fall i navnet, Samer Saad Mohialdeen har nettopp måttet trekke sitt kanditatur for å ha spredt grove løgner om SD og Moderaterna på Socialdemokratiets offisielle, arabiskspråklige Facebook-side. I innlegget, som fikk stor spredning i sosiale medier, skriver Saad blant annet at SD og Moderaterna vil beskylde muslimske foreldre for å være forbrytere i den hensikt å ta fra dem barna:
Varför det kommande valet är avgörande för svenskarna med invandrarbakgrund och muslimer i synnerhet?
För nyanlända och de redan medborgare med arabiskt ursprung och andra somalier och muslimer i allmänhet.
Fred och Guds nåd och välsignelser vara med er ? vi vill påpeka att rasistiska partier började stiga nyligen upp i mätningar och detta är en stor risk för oss allihopa, därför betraktas det kommande valet avgörande för många av oss.
Partiet som heter Sverigedemokraterna (SD) och det konservativa partiet Nya Moderaterna (M) i Sverige är partier som har i sitt program följande.
1 – Ändra många lagar som särskilt berör invandrare och muslimer i synnerhet.
2 – Stänga moskéerna och förbjuda slöja under 18 år.
3 – Stäng de islamiska begravningsplatserna.
4 – Förbjuda halalkött
5. Stänga alla islamiska skolor
6. Utvisning av ett stort antal flyktingar till sina hemländer.
7 – Anklaga föräldrar för brott för att ta muslimska barn från sina familjer.
8 – Begränsa arbetet och sociala bidrag till invandrare och muslimer.
9 – Avskaffande av Arbetsförmedlingen och borttagning av all ekonomisk hjälp som går till nyanlända.
10 – Försök att så konflikter och panik mellan muslimer och svenskar via folket som röster på det rasistiska partiet.
Vi ber alla svenskar och i synnerhet med invandrarbakgrund att rösta på socialdemokraterna (S) eller vänsterpartiet (V) eller åtminstone miljöpartiet, eftersom det är mindre skadligt mot invandrare och muslimer i synnerhet. ? Vi hoppas att du tar frågan på allvar eftersom din röst i det här valet har Stort betydelse och inverkan, och ni, om Allah vill, kommer att avgöra den politiska kartan i Sverige ?
Det løgnaktige innlegget sprer seg nå som løpeild via foreninger som Islamiska Center Alingsås, Arab in swedish, Tunisier i Sverige og Solens land. Førstnevnte er for øvrig en del av det statstøttede Forente islamske foreninger i Sverige.
Innlegget ble oppdaget ved en tilfeldighet, og nå er det politiske etablissementet supersjokkert. Pressesjef for Socialdemokraterna Håkan Gestrin sier at «det er fullstendig uakseptabelt. Denne typen løgner hører ikke hjemme i en svensk valgkamp». I følge Socialdemokraternas førsteombudsmann i Jönköping angrer Mohialdeen noe aldeles skrekkelig. Moderaterna har politianmeldt det hele for de er så bekymret, atte: – Det er dypt foruroligende at et parti bedriver valgkamp med å lyve, mistenkeliggjøre og sverte, sier de.
Men hvor sjokkert burde de egentlig være? For alle som vet noe som helst om hvordan politikk fungerer – og konspirasjonsteoerier og løgner florerer – i mislykkede klanssamfunn i Midtøsten og Afrika, må jo ha forstått at dette ville komme? Sannsynligheten taler derfor for at den politiske ledelsen både har visst det og utnyttet det. Hvorfor skulle ellers politikere i demokratiske land gi ut valgkampmateriell som uforskammet henvender seg til hele enkeltgrupper og skaffe seg kandidater de ikke aner om en gang deler deres platform for å henvende seg til en spesifikk velgergruppe, fortrinnsvis fra samme opprinnelsesland?
Hvis man vil vite hvor vellykket det er, kan man først og fremst se til nettopp Midtøsten og Afrika, men man kan få et par lærepenger fra Europa også nå.
I 2015 ble den gjennomkorrupte borgermesteren Lutfur Rahman endelig avsatt og dømt etter årevis med utbredt valgfusk og en fremferd man neppe ville tolerert om den kom fra etniske briter i den innvandrertette bydelen Tower Hamlets. Og korrupsjonen stanset selvfølgelig ikke med borgermesteren selv, for når man først tillater den slags å pågå, sprer det seg. Hestehandler man med ledere i miljøer for å sikre seg stemmer fra hele grupper, forventer de samme lederne noe tilbake for tjenesten.
Rahman ble dømt for åtte tilfeller av korrupt og ulovlig praksis i en «skruppelløs og uærlig» valgkamp. Anklagene mot Rahman og hans indre krets hadde versert i årevis, men ble stadig avvist som et utslag av (gjett tre ganger!) islamofobi og rasisme. Britiske myndigheter løftet ikke en finger, men til slutt saksøkte fire privatpersoner i bydelen Rahman for korrupsjon og finansielle uregelmessigheter. Da den britiske regjeringens antikorrupsjonsjeger og tidligere minister for samfunn og lokalstyre Eric Pickles gransket saken, fant han at offisielle representanter hadde utvist en kompakt motvilje mot å handle i forhold den systematiske korrupsjonen i Rahmans administrasjon. Politi og øvrige lokalmyndigheter hadde unnlatt å foreta seg noe med truende atferd, som ofte foregikk på utenlandske språk, både utenfor og inne i valglokalene. Pickles sendte flere granskere til Tower Hamlet og de fant raskt de finansielle uregelmessigheter mange hadde hadde varslet om. De var imidlertid bare toppen av isfjellet; videre saker om antatt planlegging av uregelmessigheter og finansielle ulovligheter kunne ikke følges opp fordi dokumenter plutselig «forsvant».
Pickles påpekte at da en dommer dømte i et lignende tilfelle av omfattende valgfusk i Birmingham ti år før, sa han at selv en bananrepublikk ville skammet seg over den valgpraksisen som fremkom og advarte om at fusket ville fortsette uhindret dersom valglovene ikke ble strammet inn. – Jeg mener at feilaktig valgpraksis er langt mer vanlig enn i bare et isolert tilfelle i en London-bydel. Men det eksisterer en kollektiv tilstand av fornektelse: hvis du ikke bryr deg med å løfte steinen, slipper du å se hva som kravler under den, konstaterte Pickles.
Det er nå en gang sånn at inviterer du på politisk valgkamp à la Midtøsten, så får du politisk valgkamp à la Midtøsten. Det mest sjokkerende og foruroligende i tilfeller som dette, er at den politiske ledelsen blir sjokkert og foruroliget. Det forteller dessverre så alt for mye om hvor hardt de har knepet igjen øynene.