Fafo ved forsker Guri Tyldum har fått kraftig kritikk av forskningsekspert og professor emeritus i statsvitenskap ved UiO Ottar Hellevik og sosiolog Kjetil Rolness for tvilsomme forskningsmetoder i rapporten «Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge», som likestiller hijab med rullestol (!) og hevder at 1 av fire nordmenn tror på rasistiske raseteorier.
Kritikken passet kanskje ikke så bra, for Fafo har to tvilsomme forskningsrapporter – en om tilreisende tiggere/romfolk i 2015 hvor samme Guri Tyldum er medforfatter og en om enslige, mindreårige asylsøkere i 2010 – under vesten fra før.
I en privat melding på Facebook ba faktisk Tyldum Rolness om bistand til å skrive et tilsvar til kritikken han selv og Hellevik har kommet med, sånn at hun eventuelt kunne endre teksten og slik å avverge ytterligere debatt om metodebruken. – Jeg har aldri opplevd, aldri hørt om, og aldri tenkt muligheten av en slik debattpraksis, skriver Rolness i Aftenposten.
Saken brakte imidlertid tankene hen til et lignende tilfelle, for Fafo er ikke den eneste forskningsinstitusjonen som holder på slik. Som redaktør i Rights.no fikk jeg nemlig en e-post i november 2016. Den var fra den norske avdelingen av det globale samfunnsrådgiverfirmaet og forskningsinstitusjonen Rambølls pressekontakt Pernille Berg.
Bakgrunnen var denne:
I august 2016 publiserte den danske avdelingen av Rambøll, Aarhus Universitet og Syddansk Universitet en rapport om ikke-vestlige barns tidlige utvikling og læring. Rapporten var en av de største undersøkelsene i sitt slag, og observerte 13 000 barn og 400 dagpleiere i 140 forskjellige institusjoner i 14 kommuner over en periode på fire år. Den viste at et barn av ikke-vestlige foreldre som femåring har utviklet mindre empati, er dårligere til å samarbeide og har vanskeligere for å uttrykke sine følelser enn et tre år gammelt barn av etnisk danske foreldre. I media kalte rapportforfatterne, med god grunn, forskningsresultatene for «sterkt bekymrende».
Rapporten vakte oppsikt i Danmark, og i flere medier ble manager i Rambøll og medforfatter til rapporten, Hanne Nielsen, sitert på at kulturelle forskjeller når det gjelder barneoppdragelse og oppfattelsen av hva som er god og dårlig sosial atferd var en mulig forklaring på rapportens funn.
På Rights.no skrev undertegnede tre saker hvor rapporten ble nevnt og Nielsen sitert på følgende, som altså var sakset direkte fra den anerkjente danske avisen Information (som for øvrig er redaksjonelt venstrevridd):
«På kort sigt kan det betyde, at de ikkevestlige børn har sværere ved at deltage aktivt i fællesskabet i børnehaven. Det kan betyde meget for deres trivsel i daginstitutionen, men forskningen viser, at det også kan have langsigtede konsekvenser for deres læring i skolen. Når vi allerede i tre-femårsalderen kan se så store forskelle mellem vestlige og ikkevestlige børn, er det stærkt bekymrende,« siger Hanne Nielsen, som er manager i Rambøll.
…
En anden forklaring kan være kulturelle forskelle, forklarer Hanne Nielsen: »Det kan være forskellige forståelser af børneopdragelse; for hvad der er god og mindre god social adfærd over for andre børn. Det er en udfordring ved testen, vi må være bevidste om, men som kan være svær at sætte sig ud over. Det er et emne, vi mangler mere viden om.«
Det likte visst ikke den norske avdelingen av Rambøll noe særlig, så i november 2016 fikk man en e-post fra Rambølls pressekontakt Pernille Berg, som beskyldte yours truly for å misbruke den aktuelle forskningsrapporten [mine uth.]:
Hei Nina Hjerpset-Østlie.
Vi ser at du har brukt det samme utdrag fra Rambøll Management Consulting sin danske rapport som kilde i tre av sakene du har skrevet, henholdsvis «Oppsplittingen av samfunnet går sin gang» (07.09.19), «Betimelig oppgjør med mytene om islamistisk terror» (15.09.16) og «30 års feilslått innsats mot parallellsamfunn- del 2» (3.11.16).
I alle sakene bruker du samme utdrag og skriver at «Forskerne bak rapporten sier at resultatet av undersøkelsen er «sterkt bekymrende» og du har trukket ut sitater fra Hanne Nilesen.
Teksten som er kopiert rett ut fra den danske kilde er ikke feil isolert sett, men vi reagerer på at du selektivt har tatt avsnitt ut av sammenhengen. Avsnittende du henviser til henger ikke sammen med konklusjonen i rapporten.
Rambøll er et selskap som ble bygget på sterke holistiske verdier, verdier som ikke er overens med det disse artiklene står for. Vi ber om og ikke bli benyttet som kilde ved senere saker, da vi mener at dette er misbruk av vår rapport.
Med vennlig hilsen
Pernille Berg
Pressekontakt
Rambølls «verdier» til side; var det mulig at man hadde fremstilt rapporten eller sitatene feil? Var sitatene fra Information.dk trukket tilbake? Hva var det helt konkret undertegnede hadde skrevet som som var objektivt feil, misvisende eller misbruk?
Hei,
Som du selv påpeker, så er det utelukkende snakk om sitater fra en artikkel i den danske avisen Information.dk og er ikke «feil isolert sett», med mindre Hanne Nielsen senere har trukket tilbake sine uttalelser og jeg ikke har fått med meg det? Hvis dere mener at Information.dk har misbrukt eller feilsitert rapporten samt Hanne Nielsens uttalelser, får dere ta det opp med dem og eventuelt publisere en tilbaketrekking. Jeg på min side forholder meg utelukkende til offentlig tilgjengelige opplysninger fra en åpen, anerkjent kilde og bruker sitater derfra på vanlig, journalistisk vis. Hva Rambølls verdier ellers måtte være, er faktisk uvedkommende når det gjelder offentlig publisert materiale.
Imidlertid er jeg interessert i hva dere helt konkret mener er feil eller selektivt ift Information.dks fremstilling og hva som rent saksmessig er feil med mine artikler ift dette utover at dere er uenig i «hva disse artiklene står for». Hvis dere kan påvise faktuelle feil fra min side jfr. opplysningene i Information.dks artikkel, ikke mine konklusjoner, er jeg naturligvis interessert i å rette dem opp.
Med vennlig hilsen,
Nina Hjerpset-Østlie
Redaktrise, Human Rights Service
Det var ingen feil. «Misbruket» og «feilen» besto utelukkende i at jeg hadde et annet fokus og «andre verdier» enn Rambøll. I neste e-post droppet pressekontakt Berg det høflige «hei» og gikk rett på sak:
Det som er feil med artikkelen din er at formålet med denne rapporten var å avdekke utfordringer og prøve finne gode løsninger, men du fokuserer ensidig på problemene.
Nederst er avslutning fra artiklene du selv har sitert. Her kommer det tydelig fram at ministeren, forskerne og våre folk ønsker å gi alle barn, uavhengig av religion og etnisitet, en god start på livet. Dette unnlot du å ta med.
Nå er dette utdraget allerede (mis)brukt i tre forskjellige saker og jeg håper vi slipper å se det igjen.
»Det tyder på, at nogle børn ikke får det fulde udbytte af den pædagogiske praksis, der er i dagtilbuddene. Vi skal blive bedre til at være opmærksomme på de her børn, og vi bør afprøve nye læringsværktøjer, der kan udbedre forskellen mellem de danske og de ikkevestlige børn,« siger Dorthe Bleses. Forskerholdet afprøver derfor også effekten af nye pædagogiske indsatser, såsom ’SPELL’ og ’Fart på sproget’, der har vist sig at have en positiv effekt på børnenes læring:
»Det er 20-ugersforløb, som har vist sig at have en målbar effekt på børnenes sprogudvikling, også hvis de har en anden baggrund end dansk. Så vi har indsamlet noget viden, vi synes er vigtig at få sat i spil.«
»Men samtidig er der stadig masser af viden, vi ikke har endnu, og som vi i samarbejder med pædagogerne og dagplejerne om at blive klogere på. Vi må få undersøgt mulighederne for at skabe dagtilbud, der passer ind i vores nordiske børnehavekultur, samtidig med at vi ved, det giver bedre resultater for børnene.«
Børne- og undervisningsminister Ellen Trane Nørby havde ikke mulighed for at deltage i et interview med Dagbladet Information. I en skriftlig kommentar svarer ministeren:
»Vi skal blive langt bedre til at bryde den negative sociale arv. Også for børn med en anden etnisk baggrund. Det handler grundlæggende om at sikre alle børn i Danmark en bedre start i livet og nedbryde chanceuligheden. Vi risikerer at ende med store integrationsproblemer, hvis vi ikke allerede i dagtilbuddene har fokus på at styrke især børnenes dansksproglige kompetencer. Vi er netop i gang med at forbedre de pædagogiske læreplaner, såvel som vi har taget og vil tage en række initiativer for at løfte kvaliteten på vores dagtilbudsområde.«
Med vennlig hilsen
Pernille Berg
Pressekontakt
Heller ikke nå kommer det noen forklaring på hva som eventuelt er objektivt galt med artiklene, utover at Berg ikke liker vinklingen og derfor hevder at de er feil. Og at de utgjør et misbruk fordi Rambøll selv er opptatt av helt andre ting enn det Rights.no/jeg er.
Hei
Beklager sent svar, så dessverre ikke e-posten før nå. Problemstillingen deres rapport beskriver og sitatene fra Hanne Nielsen er fra min side gjengitt korrekt fra Information.dks artikkel og det må dere dessverre bare forholde dere til. Hva dere ellers ønsket å oppnå med rapporten, vedkommer faktisk ikke saken i det hele tatt og er således hverken en faktuell eller gyldig innvending slik jeg ba om. Jeg kommer derfor til å bruke både problembeskrivelsene og sitatene i fremtidige artikler hvis og når det måtte passe seg sånn.
Med vennlig hilsen,
Nina Hjerpset-Østlie
Redaktrise, Human Rights Service
Kort etter denne e-posten tilbyr jeg Rambøll å publisere en separat sak basert på Bergs e-poster, som redegjør for Berg/Rambølls syn på bruken av rapporten og sitatene fra Rambøll-forsker Hanne Nielsens. Berg får også tilbud om å skrive et eget innlegg hvor hun selv kan redegjøre for Rambølls innvendinger mot Rights.nos og mitt fokus.
Det kom ikke noe svar.
Pressekontakt i Rambøll Pernille Bergs henvendelse hadde absolutt ikke noe med objektivt misbruk eller ditto feil å gjøre, men derimot alt med politiske holdninger og «verdisyn» å gjøre. Som om offentlige forskningsresultater bare kan benyttes eller presenteres utfra forskernes foretrukne fokus, personlige premisser eller verdisyn. Jeg hørte aldri noe mer fra Rambøll eller pressekontakt Berg, og fikk heller ingen beklagelse for Bergs djerve beskyldninger om misbruk og feil.
De siste årene har det vært uttrykt stor bekymring for en økende mistillit og skepsis til både forskning og ekspertise, hvilket (høyre)populister i stor grad får skylden for. – Forsøkene på å undergrave forskningsresultater og forskere ligner på angrepene på mediene fra råpopulistiske politikere og grupperinger: De forsøker å delegitimere disse samfunnsinstitusjonenes evne til å forstå verden, og sannhet og sannhetssøken satt under press som grunnleggende verdier. De angriper medier og universiteter som «eliteinstitusjoner», og hevder de er gjennomgående interessestyrt, kommersielt og politisk styrt og upålitelige, skrev for eksempel leder for Fritt Ord, Knut Olav Åmås i april 2017.
Professor i samfunnsgeografi og direktør for Senter for klima og energiomstilling (CET) ved Universitetet i Bergen (UiB) Håvard Haarstad og politisk rådgiver og postdok ved UiB Tarje Wanvik var nylig inne på det samme:
Her sammenfaller bompengemotstanden med bredere tendenser i samfunnet, nemlig motstanden mot den politiske «eliten». Anti-elitisme er nok også en del av forklaringen. Kommentarer på Facebook-sidene og utspill i mediene går på at politikerne ikke hører på vanlige folk, eller til og med har onde hensikter. Det er skepsis mot forskning og ekspertise. Det er mye «lik-og-del-isme» i dette.
Det er med forskere og eksperter som med politikere; når økende mistillit og skepsis er et problem, så bør de fortrinnsvis la være å oppføre seg på en måte som både innbyr til og rettferdiggjør begge deler. For våre ærede forskere og ditto institusjoner kunne mer vitenskap og mindre politisering kan være et godt sted å starte. Kanskje Åmås, Haarstad og Wanvik skulle hviske Fafo og Rambøll noen ord i øret?
Likte du det du leste og mener at kvass kritikk av det bestående er nødvendig? Støtt gjerne Gjenstridig.no ved å like og dele artikkelen, eller ved å støtte drift på Vipps 918 18 142 eller Paypal.