Bilde: Erik Kristiansen.
Sakens bakgrunn: Oslos rødgrønne byråd – som fremstiller seg selv som miljøvennlige og opptatt av fritidstilbud til barn og unge – jobber aktivt for å legge ned Bundefjorden seilforening (BSF), som er det eneste seil- og sjøtilbudet for barn og unge i Oslo Øst. Klubben rekrutterer barn ned i 6-årsalderen gjennom nybegynnerjollen Optimist, Norges største båtklasse. De fleste fortsetter med større joller og havseilere, men selv de som ikke gjør har fått med seg livreddende egenskaper og viktige kunnskaper for resten av livet: som å kunne svømme, ferdes med og utvise ansvarlig atferd på sjøen. I en tid hvor det stadig forekommer «unødvendige» druknings- og øvrige ulykker på grunn av uvettig ferdsel på sjøen, er byrådets behandling av BSF intet mindre enn skandaløs.
Bundefjorden seilforening har siden 70-tallet holdt til på et område på Malmøya som kalles «Myra», og navnet er ikke uten grunn. Det blir et gigantisk gjørmehull så fort det faller litt regn. Eiendommen tilhører Oslo kommune, men foreningsfolket vedlikeholder den på dugnad flere ganger i året. Gratis. Og har du en håpefull, så har de lånejoller – som en underfinansiert klubb har spleiset på – slik at junior eller juniorette kan prøve seg litt før dere eventuelt går til anskaffelse av en egen. Klubben har for øvrig produsert så gode seilere at du regelmessig leser om flere av dem i sportsseksjonen i VG og Dagbladet; de er i verdensklasse.
Bilde: Erik Kristiansen
Seilklubben arrangerer også fire sommerleire for barn hvert år, og her deltar i overkant av 40 barn i alderen 8-13 år på hver leir. Barna kommer fra nærområdene, men også fra Kolbotn og Holmlia. Leiren inneholder aktiviteter som seiling, bading, krabbefiske, vannski, øyhopping og basale kunnskaper om knuter. BSF tilbyr for øvrig gratisplasser på aktivitetsukene til vanskeligstilte familier i bydelen. Med BSFs vanlige seilaktiviteter, vil over 200 barn bli rammet dersom Oslo kommune lykkes i å fjerne klubben.
Det virker det rødgrønne byrådet fast bestemt på, og benytter seg av et like mektig som effektivt våpen: trenering. Det er særlig effektivt fordi det samtidig gir håp om at motstanderen rett og slett gir opp. Kommunens ansatte har lønn for å trenere, mens BSFs representanter må møte opp på egen fritid – eller aller helst ta seg fri fra jobben for å få det til – og på egen bekostning.
Den første byggesaken, og vi snakker altså ikke om signalbygg som Operaen eller Munch-museet her, startet i 2011. Da dreide det seg om hvorvidt klubben fikk lov til å oppbevare seiljoller og tilhørende utstyr på Myra (se bildet til høyre av oppbevaringsstativene; du ser dem langt inne i buskene på skjermbildet fra Nordstrands blad).
Drevet mot klubben ble igangsatt av Nordstrand Arbeiderparti, med Tone Tellevik Dahl i spissen. Hun dro til Myra og fikk et oppslag i lokalavisen Nordstrands blad som er basert ren fiksjon: – «Ikke lenger «adgang forbudt» på Malmøya», skrev Nordstrands blad uanfektet av virkeligheten, og fremstilte Dahl som om hun nå hadde åpnet et lukket område for allmennheten. Både Dahl og journalisten fortiet at det adgang forbudt-skiltet de krevde fjernet hverken er på BSFs område eller tilhører dem; det befinner seg tvert i mot på nabotomten og tilhører Ormsund roklubb.
Dahls og Nordstrand blads falske fremstilling fikk konsekvenser: Så sent som i mars 2013 ga Plan- og bygningsetaten (PBE) klarsignal på BSFs søknad om å få beholde de eksisterende og nødvendige oppbevaringskonstruksjonene, og uttalte at foreningens drift var forenelig med verneplanen for Myra. Det var visse innsigelser mot enkelte av konstruksjonene på land, men disse ble utbedret av foreningen som anvist av PBE. Men der Nordstrand Ap, som Dahl tilhører, før hadde støttet foreningen, snudde de nå 180 grader. I juni 2013 stilte plutselig Ap-politikerne Abdullah Alsabeehg og Anders Røberg-Larsen også spørsmål på bakgrunn av «mottatt informasjon».
Vi har mottatt informasjon om at det nærmest er umulig å komme til Myren på Malmøya, et friområde som skal være åpent for folk.
Informasjon fra hvem? Formodentlig fra Dahl og hennes allierte, da denne informasjonen ikke har noen rot i virkeligheten.
Den rutinemessige byggesaken om diverse konstruksjoner kom opp i 2014, og foreningen var på forhånd informert om at det hele var en formalitet. Men Nordstrand Ap hadde ingen intensjoner om å gi seg og fremmet følgende forslag på Oslo Arbeiderpartis årsmøte 2014:
På Malmøya er det flotte strandområdet Myren dels regulert til friområde, dels fredet som naturminne. Likevel er det så godt som ukjent for befolkningen. Det brukes i stedet som ekstratomt for Bunnefjorden Seilerforenings aktiviteter. Også på Ulvøya er det offentlig badeplass som er privatisert og gjort utilgjengelig for alminnelig ferdsel.
Bekkelaget Arbeiderpartilag og Nordstrand Arbeiderparti vil gi sjøen tilbake til byens befolkning. Vi vil:
• Kartlegge egnede tomter langs Mosseveien og på øyene og ruste dem opp for rekreasjonsaktiviteter for allmennheten
• Gjøre Malmøya og Ulvøyas friområder tilgjengelig for alle; Myren gjøres tilgjengelig for befolkningen.
Dette er en fullstendig fordreid virkelighetsfremstilling, og alle som har vært på Myra og sett området vet det. Myra og sjøen rundt er og har alltid vært tilgjengelig for byens befolkning. Og det har ikke noe med kommunen eller Arbeiderpartiets innsats å gjøre, for hadde det ikke vært for seilklubbens dugnader og vedlikehold, hadde området sannsynligvis sett ut som de fleste andre kommunale tomter der ute: totalt gjengrodd og utilgjengelig for alle andre enn brennesler og jordveps. Klubben bruker da også området bare noen kveldstimer to dager i uken, og i en håndfull helger: resten av tiden står det der til fri bruk for alt og alle som vil.
Nordstrand Ap fikk ikke flertall for forslaget, men problemene fortsatte, nå i Oslo bystyres forvaltning med oversittede frister og stadig flere merkverdige krav. Siden har klubben foretatt alle utbedringer de har blitt bedt om, mens forvaltningen oversitter frister, nekter å svare og fremmer nye krav.
Oversiktsbildet av Myren (hovedbildet og bildet til høyre) viser hvor feilaktige Dahl og Nordstrand Arbeiderpartis påstander om «at det nærmest er umulig å komme til Myren» i realiteten er. Det store bygget, parkeringsplassen og eiendommen rundt tilhører Ormsund roklubb, mens BSFs «del av området» begynner omtrent der veien svinger og utover plenen nederst på bildet. Her ser man hvor liten del av området seilforeningen faktisk bruker, og at stedet ellers er helt åpent og sjøen dermed tilgjengelig for de som ønsker det. Den lange bryggen nederst på bildet er bekostet og vedlikeholdes av BSF, og brukes altså noen få timer to ganger i uken og noen få helger. Resten av tiden, samt hele dagen før de kveldstimene klubben selv setter ut joller fra brygga, er den åpen og tilgjengelig for annen bruk. Den er fin å bade fra, for bunnforholdene på og rundt Myra mangler mye på å være fotvennlige. På bildet ser man også oppbevaringen av seiljollene, mens det lille skuret med hvitt tak er til oppbevaring av jollenes seil, ror og kjøl. Skjæret til høyre på bildet brukes ved regattaarrangementer, og er dermed bare i bruk på samme dager som BSFs aktivitet. Det eneste «inngrepet i naturen» her er en flaggstang som brukes til signalisering til startende båter og som har stått der siden klubben ble etablert i 1939.
Det er selvfølgelig enkelt å sitte på sitt kontor med full lønn og danne seg et inntrykk derfra. Tone Tellevik Dahl en av få politikere som har dratt ut dit, og av ukjente årsaker snakket hun altså ikke sant om det hun så der. En annen er MDGs Shoaib Sultan. Seiling er miljøvennlig, svømming en livreddende egenskap og klubben er det eneste tilbudet av dette slaget til barn i Oslo øst, så han ville gjerne se det selv. Han ga tommel opp.
Men etter mer enn åtte år med trenering, sommel og vikarierende argumenter fra Plan- og bygningsetaten, kom det et nytt slag mot seilklubben denne uken: man har bestemt seg for å trenere saken enda lenger:
Plan- og bygningsetaten ønsker på bakgrunn av dette å vedta et midlertidig forbud mot tiltak for å sikre disse verdiene frem til det vedtas ny regulering.
Hva er et midlertidig forbud mot tiltak?
Dersom kommunen ønsker en annen utvikling for en eiendom eller et område enn det gjeldende reguleringsplanen legger opp til, har vi anledning til å vedta et midlertidig forbud mot tiltak. Når det er vedtatt midlertidig forbud mot tiltak kan du ikke utføre tiltak på de berørte eiendommene og vi vil ikke ta byggesøknader til behandling før en ny plan er vedtatt eller forbudet utløper.
Midlertidig forbud mot tiltak er en slags sikkerhetsventil for å hindre endringer som ikke er ønskelig for den videre planleggingen av eiendommene.
Hvor lenge varer et midlertidig forbud mot tiltak?
Et midlertidig forbud mot tiltak varer i inntil fire år, men kan i særlige tilfeller forlenges. I løpet av disse fire årene må kommunen vedta en ny plan for området, hvis ikke faller forbudet bort.
Seilforeningen har blitt en regelrett kasteball mellom byens rødgrønne bystyre og byråkratiet, mellom byrådet og forvaltningen ved Bymiljøetaten samt Plan og Bygg – alle bemannet av mennesker som hever full lønn mens de går løs på et fritidstilbud som drives på idealistisk grunnlag.
Og politiske farger er ikke lenger hva de var. Der Arbeiderpartiet åpenbart gjør sitt beste for å ødelegge det eneste seiltilbudet for barn og unge i Oslo øst, kjemper Høyres Pia Farstad Von Hall som en løve for at østkantens barn og unge skal få beholde foreningen sin. Det samme gjør Frp: – FRP ved Petter N Myhre, Carl I Hagen og Tone Larsen har også tatt seg tid til å komme på befaring og gjorde faktisk en god jobb for oss når saken om leieavtalen skulle opp i Bystyret. Høyres Pia Farstad har også vært super og vårt halmstrå når ting har gått trått. Hun har snakket vår sak i flere sammenhenger og jeg tror vi hadde måtte legge ned for lengst hadde det ikke vært for henne, sier prosjektleder i BSF Erik Kristiansen til Gjenstridig.no.
Resten av Oslos rødgrønne bystyre foretrekker å holde seg på kontoret og heller fortelle oss via mediene at fritidsklubber er superviktige og at de akter å bevilge millioner til det. Det tar seg jo veldig pent ut i avisene. Men klubber som allerede eksisterer – ja, de vil de legge ned og/eller gjøre tilværelsen så vanskelig som mulig for. Det kan være greit å skrive seg bak øret neste gang du ser rødgrønne politikere som selger seg som et miljø- og barnevennlig alternativ i media.
For det vil de. Kommunevalget er jo allerede nå i september, er det ikke?
For ordens skyld gjør jeg igjen oppmerksom på at jeg kommer fra Malmøya og hadde en 20-årig tilknytning til BSF, som til dels vedvarer fordi familien min fremdeles er aktive i foreningen. Erik Kristiansen, som er en av ildsjelene som viderefører BSFs virksomhet, er svogeren min.
Likte du det du leste, eller mener at det er viktig at noen forsøker å sette ord på vanskelige problemstillinger og at det trengs uavhengige alternativer til de etablerte mediene? Støtt gjerne Gjenstridig.no ved å like og dele artikkelen, eller ved å støtte enkvinnesdriften på Vipps 918 18 142 eller Paypal.