Den sedvanlige klikken av statsfinansierte aktivistforskere forsøker å påtvinge offentlige institusjoner sin egen identitetspolitiske agenda igjen, og som vanlig skjer det under dekke av Gode Intensjoner™. Det er så presserende viktig at vi – det vil si alle andre enn aktivistforskerne, naturligvis – erkjenner fortidens feil og tar selvkritikk (igjen), serru!
For [forsker ved Institutt for Fredsforskning Prio, Ida Roland] Birkvad handler dette også om å erkjenne Norges koloniale fortid.
Javel, ja. Men nå er det altså slik at Norges koloniale fortid mer eller mindre består av å være en koloni. Vi ble faktisk gitt bort av Danmark til Sverige som en slags hyttetomt så sent som i 1814.
Så det vi burde bekymre oss om er ikke avkolonialisering av akademia, men aktivisters forsøk på nykolonialisering av samme. For det er det de driver med: de vil kolonialisere enhver offentlig institusjon med en politisk agenda.
En som bekymrer seg for nettopp det og er tøff nok til å si det høyt, er professor i filosofi ved UiO Jens Saugstad, som mener at aktivistmiljøets identitietspolitiske agenda bryter med akademias prinsipp om faglighet. Saugstad er faktisk så hvit, mannlig, vestlig og provinsiell at han utrolig nok mener at umoderne ting som faglighet og vitenskapelighet og sånt fortsatt bør være det primære innen akademia – ikke hudfarge, kjønn og aktivisters siste dille.
Birkvad liker dårlig å bli motsagt, og siden hennes agenda ikke har noe å gjøre med hverken fag eller forskning, gjelder det naturligvis å stemple ut Saugstad personlig:
– Det som er synd med Saugstads utspill er han ikke inntar en litt mer ydmyk holdning til at hans perspektiv på vitenskap, som fokuserer på ideer om universell sannhet, kun er ett av veldig mange perspektiver, sier Birkvad.
– Avkoloniseringsbevegelsen i akademia er bred og har stor oppslutning internasjonalt. En kan mistenke Saugstad for å frykte at hans eget provinsielle vitenskapssyn, basert på en mannlig, vestlig og hvit logikk, skal bli utfordret.
Legg merke til ordet «bevegelse» her; det sier en hel del om hva dette egentlig dreier seg om.
En annen som heller ikke liker den uventede motbøren – nå som identitetspolitikk er så innmari in og greier! – er førsteamanuensis i pedagogikk ved NTNU Stine H. Bang Svendsen:
– Å benytte begrepet «identitetspolitikk» er en effektiv og nedsettende måte å svare på når noen påpeker hvordan makt utøves av en usynlig, hvit, mannsdominert gruppe.
Svendsen har i følge Klassekampen arbeidet med «avkolonisering av akademia». Og hun kjenner nok igjen kolonisering når hun ser det, for selv er hun er kolonisator så god som noen.
Det er nemlig ikke første gang hun forsøker å pådytte offentlige institusjoner sin politiske agenda. I 2010 var det grunnskolen som ble forsøkt belemret med såkalt queer-teori (skeiv teori) i form av et kraftig kritisert undervisningshefte for grunnskolelærere, hvor Svendsen og kollega Åsa Røthing blant annet hevder – på det vitenskapelige grunnlag av egne personlige erfaringer og skriverier om saken – at seksuell legning er noe man kan velge og at «heteroseksualitet er en undertrykkende livsform.» Og hvis du mot formodning skulle lure: det diskrediterte Senter for tverrfaglig kjønnsforskning var selvfølgelig involvert i heftets utforming de også.
I følge disse miljøene er vi altså alle undertrykkere nå – utelukkende i egenskap av å være født. Det gjelder ikke minst homofile som tillater seg å mene noe annet enn Svendsen og co. Da er de nemlig «homonasjonalister» som «sparker nedover på andre marginaliserte grupper».
Heftet ble trukket tilbake, blant annet på grunn av knusende kritikk fra Helseutvalget for bedre homohelse, som jo ellers er sympatisk innstilt.
Svendsen mener akademia har en stor jobb å gjøre.
– Det må komme tydeligere fram hvordan kunnskapsproduksjon ved norske universiteter både har vært og er undertrykkende, mener hun.
Undertrykkende for hvem? Identitetspolitiske aktivister av Birkvads, Svendsens og Odin Lysakers støpning?
Det er i så fall å håpe!
Men Svendsen har rett i at akademia har en stor jobb å gjøre, for disse politiske aktivistmiljøene må henvises til dertil egnede forum; de har ingenting i utdanningen å gjøre.
For problemet den lille, men høylytte aktivistklikken har med professor Jens Saugstad er åpenbart ikke at han er en «usynlig, hvit, mann», men at han derimot er synlig – som en av få akademikere som tør og kan gå i mot denne bevegelsen av pseudovitenskapelige aktivster – og vekter tradisjonell kunnskap og faglighet fremfor moteriktig identititetspolitikk og offerretorikk.
Fortsett med det du, professor Saugstad, så slipper vi kanskje at barna våre blir indoktrinert med identitetspolitisk pseudovitenskap og annet vas som ikke hører hjemme i offentlige utdanningsinstitusjoner.
Det vil være like godt for den oppvoksende slekt som for landet som helhet.