«Et oppgjør som betyr noe, krever ikke lite av oss. Det krever mye, skriver leder av Antirasistisk senter Rune Berglund Steen på sedvanlig, opportunistisk vis i VG.
Og det kan han jo trygt gjøre, for selv om han skriver «oss, er det kun «deg» han mener. Det oppgjøret han etterlyser krever at du – i anstendighetens og 22. julis navn, naturligvis – skal overgi deg betingelsesløst til den politiske verdensanskuelsen han selv alltid har bekjent seg til. Selv akter han ikke å bidra med noe som helst i et oppgjør, utover å bare fortsette som han gjør og alltid har gjort. Så mens et oppgjør krever absolutt ingenting av ham selv, krever det absolutt alt av deg.
Dette er sånt man får angst, dårlig samvittighet og vondt i magen av å skrive, men noen må dessverre gjøre det, for Steen er nemlig ikke alene om å kreve et oppgjør som utelukkende skal skje på hans og hans meningsfellers premisser.
Politisk vil de ha full forkjørsrett og bakom synger trusselen om å få Norges verste terrorist, massemorder og barnedrapsmann smurt utover ens eget navn og rykte. For man ser det i nesten hver eneste artikkel om 22. juli-oppgjør: de skriver at de overhodet ikke mener å pådytte Frp og en udefinert innvandrings- og islamkritisk høyreside noe ansvar – i alle fall ikke direkte, må vite – for Breviks grusomme ugjerninger, men i resten av artikkelen gjør de jo nettopp det. For kravene om et oppgjør retter seg uten unntak mot enhver som mener noe annet enn dem i brennbare, men legitime politiske interessekonflikter. Det er nemlig bare de sistnevnte som avkreves et udefinert oppgjør med alt fra retorikk og sine verdier til sine meninger og farlige lesere/eventuelle meningsfeller.
De forlanger ubeskjemmet at du skal endre meninger og holdninger til f.eks. asyl-og innvandringspolitikk; migrasjon generelt; grensekontroll; samfunnsutviklingen; hvorvidt HRS (tilfeldigvis Steens eneste statsstøttede politiske motstander) bør fratas statstøtten sin; hvorvidt Frp (tilfeldigvis Steens mangeårige politiske fiende) og dermed deres velgere ikke bør ha eller få noen innflytelse over asyl- og innvadringspolitikk; og islam. Og selvfølgelig Steens eget levebrød, antirasistisk virksomhet: hvor mye skattepenger denne bør få, samt å anerkjenne disses rasismedefinisjoner og debattere utfra dem.
Gjør du ikke det, avkreves du like ubeskjemmet å enten lyve om det eller holde munn om det. For husfredens, samholdets og solidaritetens skyld.
For eget vedkommende ser jeg gjerne over retorikken min – og kanskje også måten å møte det jeg oppfatter som faktaresistente innvandringsliberale og «antirasistiske» levebrødsaktivister på – nok en gang (og gjerne noen ganger til etter der igjen), men nei: jeg synes fremdeles at asyl- og innvandringspolitikken er og har vært katastrofal for vårt samfunn og resten av Europa; at grensene bør stenges, alternativt kontrolleres meget bedre; at asylinstituttet er så misbrukt at det bør legges ned; den utdaterte Flyktningkonvensjonen av 1951 må revideres etter realitetene på bakken eller sies opp; at dagens politiske «antirasisme» stort sett er skadelig, hatgenererende venstreekstremt nonsens; at hijab-utbredelse og moskebygging er dårlig nytt for kvinners fri- og rettigheter og at islam er en påtrengende religion og en samfunnsfaktor vi fint kan greie oss uten fordi islam beviselig medvirker til å skape dårlige samfunn der den får makt som den har akt.
Så selv om jeg også sørget og sørger over de 77 medborgerne, barn, unge og voksne, som ble slaktet av terroristen Breivik for ti år siden, kommer jeg ikke til å late som noe annet eller tie stille hverken for husfredens, samholdets eller solidaritetens skyld slik Steen og flere med ham i realiteten forlanger.
Den videre debatten kommer for øvrig aldri til å bli ført på de såkalte antirasistenes premisser – av den enkle grunn at det i så fall ikke blir noen videre debatt fordi Steen & co i alle år har rasist- og høyreekstremerklært all opposisjon og all debatt som går mot deres egen verdensanskuelse. Det var deres foretrukne debattskikk før Breivik og det har det vært i alle årene etter. For oss i mottagerenden er Breivik-anklagen dessverre endt som bare nok et skjellsord blant veldig, veldig mange. Jeg går utfra – med tanke på det nasjonale traumet og det hårreisende angrepet med massivt tap av liv 22. juli var og er – at det ikke var helt dette de mest aktive av dere Breivik-brukere så for dere, håpet på eller ønsket dere?
Men alle de som har brukt de siste ukene til å kreve et, i motsetning til Steen, uspesifisert oppgjør med en uspesifisert politisk opposisjon får begynne med å legge sitt bidrag til et bedre debattklima og en triveligere hverdag i potten, så skal nok jeg vite å bidra med mitt.