Dårlig kolonisering og god kolonisering

Nasjonalmuseet hiver ut klassikere fra museet, blant dem et av Norges mest kjente malerier: Christian Kroghs ytterst nasjonalromantiske «Leiv Eiriksson oppdager Amerika». – Bildet er kolonialistisk, er nasjonalmuseets avdelingsdirektør Stina Högkvists faglige dom. Og det kan vi ikke ha noe av i disse avkoloniseringstider. Avkolonisering av absolutt alt er nemlig grusomt viktig i følge en statsstøttet liten minoritet fra akademias vanlige overdrev. Beklager, ikke absolutt alt: bare «hvit kolonisering». Du vet; ingen andre sivilisasjoner har kolonisert noen andre, og hvis de ved uhell skulle ha det og endatil sitte på tyvegodset fremdeles, så er ikke vår antirasistiske akademia interessert. Nok om det, kolonisering var og er så fælt at selv koloniers historie må avkoloniseres. Blant dem er Norge, som jo har tilbrakt mesteparten av sin kjente historie som en koloni, men i likhet med voldtektsforbrytere mener tydeligvis avkoloniseringsbrigaden at offeret må ta sin del av skylden.

Og gjerne straffen, så hva kan være bedre enn å straffe nålevende nordmenn med å hive ut et av få bilder som både er kjent og likt? Ha ha, nå kan de tåpelige, uvitende plebeierne som ikke er like gode mennesker som oss sitte der med lang nese, nå! Man kan formelig høre den samforstående (NB! Må ikke forveksles med ord som «selvgode» eller lignende) latteren rundt nærmeste svanemerkede gasspeis på Ullern fra hvor man følger nøye med og hiver seg på absolutt alle moteriktige, politiske diller, hovedsakelig fra det spennende, fremmedartede Junaiten. For dette er de kule kidsa – så kule at de lever av og for å ustanselig skjelle ut eller se ned på den samme staten og befolkningen de er totalt ute av stand til å (over)leve uten – og vil du henge med der og være gratispassasjer du også, må du snarest begripe at Avkolonisering og Kritisk Teori er all the rage akkurat nå. Å tenke sjæl og mene gikk av moten med Trond-Viggo, så det driver man bare ikke med i kunst- og akademiske kretser lenger. Det er jo bare så umoderne, ass.

Litt på sidelinjen, men ved nærmere tanke på alt det akademiske sjarlataneriet som har funnet veien fra USA til våre kyster bare de siste få årene har antagelig Nasjonalmuseets ditto helt rett: Kroghs maleri bør gjemmes dypt nede i kjelleren – kanskje brennes, til og med – om enn ikke av den latterlige grunnen de selv oppgir. For med alt det vrøvlet vi har sett og ser fra og med våre hjemlige stattsstøttede aktivister i nesegrus tilbedelse av amerikanske teorier som er hinsides enhver rasjonell, kunnskapsbasert tenking, er Eirikssons oppdagelse ingenting å feire. Men nok om det.

Ifølge Stina Högkvists er også ismer fremmedgjørende, så de tar museet også farvel med nå. At det skjer til fordel for den mest fremmedgjørende ismen av dem alle, wokismen, snakker man ikke like høyt om. Men den fremmedgjør heldigvis bare de rette folka – du vet, de kjipe ikke-wokedustene som betaler for museet og avdelingsdirektøren og faktisk liker nasjonalromantiske bilder og derfor kolonialismens mange forbrytelser, selvfølgelig – og da sier det seg selv at det er en supergod isme. At den tilfeldigvis er nettopp Stina Högkvists og hennes støtters politiske favoritt-isme har naturligvis ingenting med saken å gjøre – nei, dette skjer utelukkende av faglig omsorg for publikum.

I god antirasistisk ånd burde vi la være å spørre om hvorfor det ikke er mulig å finne en eneste nordmann, av alle fargeskalaer og opprinnelser, i kongeriket til å lede ting som nasjonalmuseumer, men hvorfor må vi akkurat til Sverige – vår tidligere koloniherre – som selv i dag føler seg så skyldige for hva forferdrene deres har gjort at akademikerne der er infisert av en langt fremskreden, uniform ideologiseringsnekrose? Har kunstutdanningen i Norge blitt så håpløst dårlig at vi må til andre land for å finne noe som, i alle fall på overflaten, kan minne om fagfolk?

Det skal vi ikke se bort fra, for det er faktisk ikke veldig lenge siden en annen svenske, koloniarvingen Måns Wrange, ble hyret inn for å legge Kunsthøgskolen i Oslos (KHiO) omdømme i ruiner. Wrange følte nemlig at det var en kjempeidè å reklame for skolen som rasistisk, sexistisk, diskriminerende og utrygg for personer med minoritetsbakgrunn, for derved å påpeke at den nå måtte avkoloniseres under hans kyndige hånd. Køen av noenlunde vettuge søkere til skolen ble jo endeløs av dette reklamefremstøtet, må vite. Men så skjedde det utenkelige: Da rektor Wrange sa seg enig med 140 ukritiske Wrange-disipler faglig godt utrustede elevers krav om venstreradikal ideologisering og uniformering av skolen – og det var kanskje ikke så rart; Wrange selv skrøt av at det var nettopp dette han hadde jobbet for å innføre ved skolen siden han ble ansatt året i forveien – ble han gjenstand for kritikk!

Og der går grensen, for det tåler tilhengere av alskens kritiske (fyll inn enhver angivelig «hvit» egenskap eller deler av «hvite» samfunn, kultur og historie du ikke liker her)-teorier overhodet ikke. Hele idèen er jo at det bare er De Andre (mye brukt fremmedord som på norsk leses og uttales som «du») som skal utsettes for kritikk og ta selvkritikk; ikke teorienes tilhengere og pådrivere. Er du helt teit, eller? Dette er for øvrig også en uniform kritisk-teoritilhengeratferd som også kunne hatt bruk for litt avkolonialisering, for den har dype røtter blant De selvutnevnt opplyste (i dag kalt woke, før kalt ting som pavekirken, Leiv Eiriksson, puritanere, muhammedanere, kinesere, europeere, russere, Stalin, Hitler, briter, osmannere osv osv osv.) siden tidenes morgen, for alle som har lest en historiebok vet jo hvor glade kolonister var og er i kritikk fra sine kolonialiserte undersåtter? Hvis vi skal være riktig blasfemiske, så kan det faktisk tenkes at den selvrettferdige og -gode mentaliteten som omgir dagens wokister er en del av selve problemet, for de sier jo selv at rasisme, slavehold og kolonialisering blir og ble muliggjort av De hvites selvgode, ukritiske syn på seg selv som verdens navle, de best opplyste og derfor mest verdifulle i forhold til alle andre folkeslag og kulturer etc. Det lyder nok kjent for alle som har lest en normal bok, skrevet av ekte, faglige historikere, og hvis du mot formodning ikke har lagt merke til det enda, så kan du bare prøve å kritisere en wokist/kritisk teorists verdensanskuelse litt og se hva som skjer. Du vil neppe nå frem på noe vis, men du vil i det minste sitte igjen med en solid anskueliggjøring av hvordan et folkeslag på et tidspunkt i historien kan ende med å forakte andre mennesker nok til å avsky dem for hvor/hva de er født som, dehumanisere, utnytte, slavebinde og attpåtil myrde dem.

Men tilbake til vår svenske venn Wrange; nei, takk som byr, tenkte hen og tok strake veien hjem. Det var en lykkelig skilsmisse for alle parter; Sverige er såpass stort at det sikkert stadig finnes noen få offentlige institusjoner som de moderne antirasisterne ikke har fått ødelagt enda, så naboen ble nok bare glade for å få Wrange hjem igjen.

Kolonisatorene av offentlige institusjoner har det åpenbart med å føle at stillingene deres medfører en soleklart rett til å drive sin private politiske virksomhet på skattebetalernes regning.

I 2014 var den fra Sverige importerte Pontus Kyander direktør ved Trondheim kunstmuseum og han pådro seg et visst mishag da han nektet å heise flagget – altså ved en offentlig institusjon – i forbindelse med 17. mai-feiring. Du skjønner; Kyander personlig liker ikke nasjonalflagg og da er det vel hans rett til å politisere et museum på den samme nasjonalstatens bekostning? «– Et nasjonalflagg kan symbolisere nasjonalisme, som i verste fall betyr at en nasjon ser på seg selv som bedre enn en annen», spyttet Kyander ut til den dumme, dumme og nasjonalistiske norske befolkningen som både ga ham en ropert og betalte lønnen hans. Ja, gud bedre, tenk om noen i Norge skulle se på Norge som en bedre nasjon enn Russland? Eller IS-staten? Det skulle tatt seg ut! Kunst- og wokokraten Kyander fikk kritikk og ble fryktelig – fryktelig! – sjokkert. Han hadde jo bare sagt dette i et forord til Trondheim kunstmusems halvårsprogram: «Det chockerande idag är att nationalismen återvänt på global front. Det är nationalism i sin fulaste form, av det slaget som hävdar en överlägsenhet över andra, som säger ”vi är bättre, eftersom vi är rikare/äldre/yngre/demokratiska/är en republik/är ett kungarike/har en rikare kultur/har fler vapen/vackrare natur och bättre utsikter/är av en bättre ras”. Nationalism handlar inte bara om att vara tillfreds eller stolt över den man är och vad man uppnått, eller att tycka om en plats därför att det är en bra plats att leva på. Inom nationalismens ramar formas dessa stämningar till en ideologi, och den ideologin säger kort och gott: ”Vi är bättre”. I den meningen är inte norsk nationalism bättre eller sämre än någon annan. Den uppträder som vilken annan form av nationalism, och den rymmer samma uteslutande mekanismer. Nationalistiska partier – FrP är ett av dem – är farliga eftersom de relativiserar föreställningarna om mänsklig gemenskap, om mänskliga rättigheter, om likhet. De är en syra som äter våra själar, som eroderar vår respekt för andra – om dessa andra av någon anledning trampar samma mark som vi själva. Detta är vårt land, inte deras. Vi är stolta ägare till denna nation, det är inte de. Vi har rättigheter, det har inte de.»

Og dette handler tross alt om kunst, ikke politikk, så hvorfor i helvete tillot politikere og andre uverdige plebeiere – som kunstneren Håkon Blegen – å bry seg med Kyanders private koloni i Trondheim og attpåtil mene noe om måten han skjøttet jobben sin på eller tingene han sa? Kyander endte, helt uforskyldt, med å bli bedt om å trekke seg. Hvor han er i dag vet jeg ikke, men han er antagelig lykkelig opptatt med å politisere og ødelegge en eller annen kunstinstitusjon et eller annet sted. Vi får håpe han ikke ble smittet av en slags følelse av å være bedre enn andre mennesker mens han var her i Norge.

Brukte jeg forresten ordet «nasjonalstat»? Auda, det var ikke meningen. Stina Högkvist liker ikke denslags heller, så jeg er sikker på at vi alle forstår hvor ukomfortabelt det må være for henne å jobbe på noe som heter «Nasjonalmuseum». Derfor har man f.eks. fjernet informasjon om hvilket land utstilte kunstnere er fra fordi «man skal ikke være fanget i en nasjonalitet». Hvorfor en så prinsipiell og dyktig tenker som Högkvist orker å jobbe i en offentlig institusjon som nettopp har til hensikt å tjene en nasjon og attpåtil bli tvunget til å ta imot nasjonale penger for det er ikke godt å si. Hun ble nok som Kyander bare fanget, tenker jeg.

Men altså: her i kloneland kolonien har vi ingen mangel på denne typen aktivister fra før, så hvorfor vi alltid trenger å hente aktivistakademikere fra Sverige er fortsatt et åpent spørsmål. For alle som tror at den akademiske nekrosen er et tullete storbyfenomen resten av landet ikke trenger å bry seg om, bør nok være litt mer oppmerksomme, for vi finner dem blant annet ved en så politisk og rasistisk studieretning som Friluftsstudiet på universitetet i Sørøst-Norge i Bø i Telemark (USN). Jepp, du leste riktig. Studiet har hele 40 studieplasser og aktivister ved skolen mener at pensum er for dominert av «hvit viten» og (selvsagt: det er et minimumskrav for medlemmer av den akademiske konformismen at de følger manuskriptet til punkt og prikke:) «strukturelt rasistisk» og må dekolonialiseres øyeblikkelig. Eller som det heter fra antikolonialistene i Bø: «Vi synes at det utgjør en stor mangel i vår utdanning, at vi kun blir presentert for «hvit viten». «Hvit viten» er ikke universell viten. Det handler ikke om kvoter eller å avskrive «klassikere» eller litteratur av hvite menn, men om at vi forholder oss aktivt og kritisk til det læringsrom og det pensum vi arbeider med. Det handler om diskusjonen, gjennomsiktighet og å stille de nødvendige spørsmål».

Og: «pensum må revurderes og det må aktivt letes etter viktige og kvalifiserte tekster som kan sette det hvite, vestlige og nasjonalistiske perspektiv i dagens pensum i perspektiv» samt «rasisme må også problematiseres ved instituttet forøvrig. Hvis det ikke er ansatt noen med bakgrunn fra utenfor vesten eller med annen hudfarge enn hvit, er det aldri tilfeldig.». Nei, herregud, det kan ikke være en tilfeldighet! At noen med bakgrunn utenfor vesten med annen hudfarge enn hvit rett og slett gir beng i disse aktivistenes foretrukne studier og/eller ikke har lyst til å jobbe der er selvfølgelig helt utenkelig. I alle fall for antirasistiske aktivister – folk med bakgrunn utenfor vesten med annen hudfarge enn hvit kan jo ikke tenke selv, vettu, det er tross alt derfor vi har en hel hær av statsstøttede aktivister og organisasjoner til å tenke for dem. Alle må da ha fått med seg dette nå?

Hva vi ikke vet og heller ikke får vite er hva som utgjør «hvit viten» ved et friluftsstudie. Er det den hvite kunsten å tenne bål? Den hvite sansen for en pen utsikt og gleden over å ta seg en hvil i solen? Den hvite kunsten å sage ned trær eller rydde villmark? I så fall skal jeg si meg enig, for det er utrolig rasistisk og ikke minst uutholdelig hvitt! Ingen annen kultur på kloden ville drømt om å rydde villmark for boligområder eller nytt så mye som en kvart pen utsikt hvis det ikke var for hvite kolonister. Og dette skal vi videreføre ved en studieretning i Bø? At det går an!

For de som ellers måtte lure, så driver Nasjonalmuseet med nasjonens skilderier. Og godt er det, for bøker leser man tydeligvis ikke. For i så fall ville man visst at Leiv Eirikssons oppdagerferd ikke resulterte i – var da heller ikke noe forsøk på – noen varige bosetninger og slett ikke det som kjennetegner reell kolonialisering (SNLs def.): «når riker eller stater erobrer og kontrollerer en annen stat, et annet område eller et folk utenfor deres egentlige territorium. De nye områdene kalles kolonier, mens folket blir kolonisert. De som skaffer seg kolonier kalles kolonimakter. Målet med kolonialisme er å skaffe seg politisk, kulturell og/eller økonomisk kontroll over området eller folket.» Hvis man mot formodning skulle komme i skade for å lese en annen bok enn akademias godkjente litteratur, ville man fått vite at man ikke en gang er sikre på om Eiriksson satt sine hvite poter på amerikansk jord, for han kan ha grunnstøtt på Canadas kyst i stedet. Eller et helt annet sted. Det er ikke en gang enighet om hva Eiriksson var ute etter, men at man kalte det forjettede utland «Vinland» kan kanskje være en pekepinn; våre kjekke forfedre var ikke kjent som avholdsfolk. Antagelig var de like glade i rødvin som man er wokistrokratenes sirkler – mye av tenkningen til begge deler kan i alle fall tyde på det. I likhet med sine ultramoderne kritikere kan Eiriksson til og med har vært så full at han hverken ante hvor han var, hvor han kom fra eller hvor han skulle. Det vi derimot vet, fordi de få kildene vi har uttrykker en viss enighet om det, er at den påståtte kolonisten Eiriksson hadde med seg en hær på hele 35-40 mann. Litt lite til å underkue den innfødte befolkningen i Amerika, skulle man tro, men de var til gjengjeld bevæpnet med «hvit viten», så de ville uten tvil ha overvikinget hele bølingen uansett hvor mange hundretusen de utgjorde. Den daværende befolkningen hadde selvsagt aldri klart å kaste disse kolonistene på sjøen igjen, men måtte i stedet se maktesløst på at De Hvite slaktet alle reinsdyra og bøflene deres! Ikke rart at Kroghs bilde må fjernes fra Nasjonalmuseet, da. Enhver som ser den rasistiske kolonialiseringsromantiseringen vil jo umiddelbart få dårlige, rasistiske holdninger og kolonistiske lyster.

Det er i alle fall et ganske sannsynlig utfall av slike skilderier som Kroghs, for selv om både maler og motiv (altså Eiriksson) er døde, så har vi fremdeles folk som følger i deres fotspor: den antirasistiske Avkoloniseringsbrigaden, som åpenbart er like overbevist om den hvite kulturens overlegenhet som de beskylder alle andre, særlig våre forferdre, for å være. Dette er forresten et artig psykologisk fenomen som i dagligtale heter «projisering». Og de takler ikke at verden har gått fremover og at hvit overlegenhetsfølelse ikke er utpreget populært lenger. Historieløse er de også og har åpenbart satt seg fore å gjøre resten av oss like historieløse som dem selv. Det finnes nemlig ikke et eneste bevis for at en eneste levende nordmann er like uvitende om de utiltalende delene av vår egen og Europas mørkere sider som Avkoloniseringsbrigaden påstår at de er. Men der de fleste lever helt greit med historien som den er på godt og vondt, så er det en liten minoritet innen akademia som ikke takler det. For de vil så gjerne være rene (nei, ikke som i «Blendahvite» da, vet du!). Så plutselig er den blitt like nidkjært opptatt av arvesynden som sine rene, prestelige forgjengere; dagens europeere har – og bør bære – enhver skyld for hva enhver europeisk person har foretatt seg på ethvert sted på ethvert tidspunkt i menneskehetens historie. Ja, selv føler de at de er historiebevisste fordi de fremdeles begråter flere århundre gamle uretter og overgrep, og føler at selv vitenskap må dekolonialiseres øyeblikkelig for å gjøre bot. Sitt eget kontinents nære historie er man ikke like opptatt av, men hvorfor skulle de? Nær sagt alle folk på nær sagt alle kontinenter har fullstendig legitime, historiske grunner til å føle motvilje mot Vesten generelt og Europa spesielt på grunn av våre forbrytelser i nær og fjern fortid, mens vestlig eller europeisk historiske motvilje mot andre land eller ideologier er totalt ubegrunnet og illegitimt. Og det er ikke rart, for i henhold til Avkoloniseringsbrigadens tankegods er det tross alt bare hvite europeere som er handlende subjekter her i verden. Resten av planetens befolkning er viljeløse objekter. Men rasister og fobikere; Ja, det er det alle andre enn dem selv som er.

Og som vi vet er den samme brigaden fryktelig opptatt av mangfold og andre kulturer – og mener at det er rasistisk og fremmedhatende å ikke være det. Men å være så nysgjerrig at du drar på oppdagerferd ut i verden for å oppsøke dette mangfoldet? Nei, det er kolonialisering! Bare den uhørte frekkheten å male et fantasibilde av denne oppdagerferden 1000 år etter at den skjedde er mer enn våre mangfoldsspesialister kan bære. Så vi har i det minste lært noe nytt; mangfold og fremmed kultur er dødsbra når det kommer hjem til oss, men å oppsøke det utenfor våre egne grenser er fysj og fy. Her til lands skal det bare være en type kolonister – en kolonialisme som er skikkelig dritbra, bare så du vet det! – og det er ideologiske sjarlataners kolonisering av våre offentlige institusjoner. Disse menneskenes tenking er ellers så ufattelig dårlig og usammenhengende at man kan lure på hvorfor i all verden de ikke befinner seg i lukkede kollokviegrupper på Frogner der de hører hjemme, men det er her vi støter på disse gruppenes virkelige kolonistmentalitet og -atferd: det skjer på tross av befolkningens vilje, i stor grad bak befolkningens rygg og for den samme befolkningens penger. Tenkingen deres er som sagt så elendig at den aldri ville overlevd i åpent lende, aldri kunne opprettholdes og langt mindre spredt seg hvis det ikke skjedde for andres penger, uten betalernes viten.

De kommer imidlertid aldri til å gi slipp på grepet de har om andre menneskers pengepung og institusjoner, men til gjengjeld har staten en tendens til å våkne opp litt og ta grep hvis eller når inntekter går ned. Så å boikotte Stina Högkvist og hennes politisering av Nasjonalmuseet kunne være en god start.

På den annen side kan det hende at den rasistiske Avkoloniseringsbrigaden har rett; for hvem er vel jeg til å snakke? Jeg er til og med så dum at jeg en gang lo masse av disse menneskene fordi jeg trodde at de forveksler ordet «mangfold» med ordet «ensretting». Der tok jeg skammelig feil, for det de virkelig forveksler ordet «mangfold» med er ordet «enfold» og det er jo gudskjelov noe helt annet.

Og verre enda: takket være denne saken har jeg sett altfor lenge på Christian Kroghs romantisering av Den kongelige norske koloniens kolonialisme og brått våknet kolonialisten i mitt indre. Så nå tar jeg børsa ned fra veggen, pusser min hvite hud, trekker vikinghjelmen nedover ørene og går for å kolonialisere nabotomten. Han er jo bare en solariumsbrun polakk eller noe deromkring, så med min hvite viten kombinert med en kolonialistisk historie og toppet med synet av nasjonalromatiserende bøllemalerier, kommer han selvfølgelig ikke til å ane hva som traff ham før han sitter der; ribbet til skinnet for kaffe og vafler!