– Kystkommune tente 120 millionar på flyktningar – no må dei kutte i drifta. Flora kommune har tent 120 millionar på mottak av flyktningar. Pengane er pumpa inn i drifta av kommunen. No må kommunar som Flora kutte fordi det kjem færre flyktningar, beklaget NRK senest i juni. Det samme gjaldt den SP-ledede Gloppen kommune, hvor asylinnvandrere – i NRK-terminologi: «flyktninger» – har vært «økonomisk lukrative» og hvis ordfører Leidulf Gloppestad klaget over kommunens dårlige økonomi som følge av regjeringens «uforståelige innstramninger i innvandringspolitikken».
Statskanalen har utrolige 3747 ansatte og koster oss 6 milliarder kroner i året, så de utsendte reporterne Bård Siem og Tobias Prosch Simonsen kunne naturligvis ikke la påstandene om Gloppen og Flora passere uten et kritisk spørsmål og det ble altså dette:
– Korleis er det med etikken rundt dette. Er det greitt å tene på andre si ulykke?
Nei, det er det sikkert ikke, men så tjener hverken Gloppen eller Flora kommune noe som helst på andres ulykke eller lykke, så NRK kan nok si seg fornøyd med etikken her.
Det er ikke godt å si hva NRKs redaksjon eller Siem og Simonsen leser, men svenske aviser og rapporter er det i hvert fall ikke. Og i tilfelle de ikke sjekker kalenderen sin heller, så skriver vi i dag 2019, ikke 2014 da innvandringliberal ønsketenking fremdeles regjerte nabolandet.
Da fikk man rapporter som den nå beryktede Sandviken-rapporten, som har undertittel «Sosioøkonomisk analyse – innvandring». Den ble levert av byrået PWC og svenske politikere og medier eksploderte av lykke. Særlig avisen Dagens Nyheter var aktive når det gjaldt den ukritiske hyllesten av rapporten, og proklamerte på forsiden:
Tjener over en halv milliard på innvandringen. Sandviken tjener over 500 millioner kroner på de utenlandsfødte personene som bor i kommunen.
I dag er det få som vil vedkjenne seg rapporten, og det er ikke så rart. År 2017 innfant seg, og med det fasit: Sandviken lå på andreplass over svenske kommuner som gikk med solid underskudd, med minus 52 millioner svenske kroner. Nesten halvparten (48,8 prosent) av kommunens asylinnvandrere var da arbeidsledige, og det var selvfølgelig svært merkbart på budsjettene.
Og det har ikke gått noe bedre siden da. I år regner kommunen med et budsjettunderskudd på hele 67 millioner, som er det fjerde største underskuddet i landet. Innbyggerne i Sandviken betaler i dag høyere kommuneskatt enn resten av landet, og kommunestyret utelukker ikke øvrige skatteforhøyelser.
Sandviken er ikke alene; de deler skjebne med Filipstad og en rekke andre småkommuner hvis politiske ledelse i likhet med Gloppen og Floras – og reporterstanden i NRK, later det til – har innbilt seg selv og andre at mottak av asylinnvandrere er økonomisk lønnsomt.
Nå advarer Sveriges kommuner og landsting (SKL) – som tilsvarer Kommunenes Sentralforbund – om at mange av landets småkommuner kommer til å måtte foreta drastiske nedskjæringer i velferdsordninger og kommunale servicetilbud.
Det er en varslet utvikling, for SKL har advart om dette i mange år allerede.
I mai 2019 slo SKL full alarm: 69 kommuner er i krise, med tosifrede antall millioner i underskudd på særlig sosialbudsjettet. De kommunene som er verst ute, er de samme som har tatt i mot flest asylsøkere og familiegjenforente fra Afrika, det islamske Asia og Midtøsten (R3-land). Som Filipstad, som er en av de svenske kommunene som har tatt i mot flest asylsøkere og familieinnvandrere. I 2007 beløp sosialutbetalingene seg til 5 millioner i året. I år ligger prognosen på svimlende 31 millioner kroner. I tillegg kommer utgifter til bostøtte, økte helseutgifter og økt behov for infrastruktur som boliger og skoler. De økonomiske problemene skyldes i stor grad at en høy andel asylsøkere og familiegjenforente har liten eller ingen utdanning, snakker dårlig svensk og enten ikke kommer i jobb, ikke jobber heltid eller ender i lavtlønnsyrker. I Filipstad er nærmere 80 prosent av alle ankomne somaliere, syrere og afghanere arbeidsledige.
Krisen er i følge professor i nasjonaløkonomi Charlotta Mellander en kombinasjon av eldrebølgen, fraflytting og asylinnvandring. Særlig den store asylinnvandringen i 2015, der de kommunene som tok i mot flest var de samme som hadde dårligst forutsetninger når det gjelder arbeidsmarked og integrerering, har påvirket situasjonen til det verre.
Vi ligger heldigvis noen år etter Sverige i løypa, men Sverige viser helt klart hva som venter om dagens utvikling fortsetter. De svenske tilstandene som vi er mange som har advart om i årevis er nå så åpenlyse at de til og med blir diskutert i Sveriges etablerte medier, noe som var tilnærmet uhørt for bare få år siden. Likevel sitter altså lalleglade norske kommunepolitikere, og enda verre: vår 6 milliarders statskanal, og fremmer påstander som for lengst er tilbakevist.
Den ulykksalige Sandviken-rapporten hadde for øvrig et norske motstykke i en nå diskreditert rapport fra byrået NyAnalyse i 2013. Den ble reservasjonsløst mottatt med stående ovasjoner og overstrømmende omtale i samtlige etablerte medier og på Stortinget, og det kom ikke ett kritisk spørsmål til tross for at alle som kan regne ut svaret på ligningen 2 + 2 kunne se med et halvt øye at den var det rene vås. Den sto da også stikk i strid med tunge, faglige rapporter som Brochmann-utvalgets, regjeringens egen Perspektivmelding og praktisk talt all annen seriøs forskning på området. Rapporten er faktisk så flau lesning at opphavsmannen, sjeføkonom og tidligere finanspolitisk rådgiver for Høyre Terje Strøm, ikke en gang vil snakke om den i dag.
Regjeringspartner Trine Skei Grande hadde ikke desto mindre dette å melde i Stortinget: – I dag la Utrop fram en evaluering av innvandring og hva innvandring tilfører Norge, som viser at vi i denne sal bl.a. har mellom 27 og 28 mrd. mer å rutte med årlig i skattepenger på grunn av innvandringa, noe som viser at den befolkninga vi får inn, har høyere utdanning enn det den norske befolkninga har, sa hun og klarte dermed det kunststykket å komme med to grove feilaktigheter i én setning. Utdanningen er det nemlig også så som så med.
Så går det da heller ikke bedre her hjemme, den eneste forskjellen er at Norge har (mye) større pengebinge enn naboen og derfor vil kunne opprettholde fasaden litt lenger. Men den svenske virkeligheten er her allerede:
Generelt har innvandrere fra R3-land en sysselsetting på henholdsvis 51 og 58 prosent. For enkelte grupper er tallene enda lavere. Blant somaliere er f.eks. bare 36 prosent av mennene og 22 prosent av kvinnene i inntektsgivende arbeid – og det er altså ikke heltidsarbeidende. SSB regner faktisk én times lønnet arbeid i uken som «sysselsetting». Blant syriske kvinner er sysselsettingen på små 5 prosent. Av somaliske kvinner er det bare 9,5 prosent som jobber mer enn 30 timer i uken.
Tallene som fremkommer i SSBs nye rapport er alarmerende. I Oslo og Tromsø utgjør personer fra R3-land hele 84 og 85 prosent av alle innvandrere med sosialhjelp. Tallet for Stavanger er noe lavere, men likevel på høye 77 prosent. Tidligere i år viste for øvrig tall fra SSB at over halvparten (56 prosent) av all sosialhjelp i landet går til innvandrere, og av dette går 86 prosent til R3-innvandrere og familiegjenforente. I Oslo er tallene enda verre: der går hele 71 prosent av all sosialhjelp til innvandrere. Det er en kraftig økning, for så sent som i 2016 utgjorde innvandrere og etterkommere 49 prosent av landets sosialhjelpmottagere. Disse gruppenes generelle trygdeforbruk er antagelig enda høyere fordi innvandrere også har tilgang til andre typer velferdsordninger som f.eks. introduksjonsstønad og bostøtte.
Og det går seg altså ikke til med botid. Både i Oslo og Stavanger er mottak av sosialhjelp mest utbredt blant innvandrere med lang botid i Norge. 14 prosent av innvandrere i Oslo som har bodd i Norge i 16-20 år mottar sosialhjelp, mens det i Stavanger er mest utbredt blant innvandrere med 11-15 års botid. I Tromsø reduseres derimot sosialhjelpsmottaket med økende botid, men SSB forklarer dette at det færre gjengangere og R3-innvandrere i Tromsø enn i Oslo og Stavanger. Tallene antyder i følge SSB at bestemte grupper er varig avhengig av sosialhjelp.
Å se på dagens Sverige, er å se på morgendagens Norge.