Visste du at det er forbudt å brenne dine egne bøker i det frie, demokratiske Norge med grunnlovsfestet ytringsfrihet? Neppe. Men skal vi tro politidirektør Benedicte Bjørnland er det nå forbudt å skjende religiøse symboler, og paragrafen som gjør dette mulig er den såkalte rasismeparagrafen §185. I praksis betyr dette at §185 er en ny blasfemiparagraf.
Tidligere i år underskrev et 18 profilerte samfunnsaktører et opprop mot rasismeparagrafen, hvor det blant annet heter: «Straffeloven § 185, den såkalte rasismeparagrafen, omhandler «diskriminerende eller hatefulle ytringer». Paragrafen henviser til subjektive begreper som «hat», «forhånelse» og «ringeakt» som ingen presist kan definere. Lovteksten er så vagt formulert at det i realiteten er umulig å vite hvilke ytringer den kommer til å ramme.»
- Kampen mot §185 er ikke over, så hvis du enda ikke har undertegnet oppropet mot § 185, gjør det nå! Debatten pågår fremdeles i forskjellige aviser og forum. Det gjelder så meget desto mer fordi oppropsforfatterne står temmelig alene i kampen, da hverken etablerte eller alternative medier har utvist noen interesse for problematikken.
Oppropets forfattere, som jeg for ordens skyld er èn av, har videre argumentert for at hva som utgjør eller oppleves som hat, forhånelse og ringeakt er subjektivt og kommer an på øynene som ser. Paragrafens forsvarere, blant dem menneskerettighets- og ytringsfrihetsjurist Anine Kiærulf, kjendisadvokat Jon Wessel-Aas, pressens egen faktasjekketejeneste Faktisk.no og en rekke interesseorganisasjoner, hevder at dette er feil og at §185 på ingen måte kan tolkes som beskyttelse av subjektive følelser.
Men det kan den og det blir den. Det finnes det flere eksempler på. Og nå viser det seg altså at politiet tolker den som et de facto forbud mot blasfemi («skjending av religiøse symboler»). Verre enda: de krenkede bruker politiets tolkning som legitimering av egen voldsutøvelse. Bjørnland bekrefter således alle motforestillingene som vært fremført mot §185 av oppropets støtter.
På lørdag avholdt SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) en demonstrasjon i Kristiansand hvor man avsluttet med så sette fyr på koranen. Demonstrantene ble øyeblikkelig overfalt av motdemonstranter og overdynget med slag og spark. Politiet grep også inn.
I ettertid kunne man i det flerkulturelle magasinet Utrop lese et besynderlig skriftstykke hvor en av de voldelige demonstrantene, asylsøkeren Omar Dabaa fra Syria, forsvare og legitimere sin voldsbruk med at påtenningen av koranen utgjorde et lovbrudd, og at han og andre overfalt SIAN-folket med slag og spark fordi politiet ikke grep inn og stanset lovbruddet selv. Du vil nok kanskje tenke at vår voldelige venn må ha misforstått ett og annet, da det jo ikke er forbudt å brenne bøker i Norge?
Da tar du feil: det er det nå. Både SIAN og motdemonstrantene fikk i forkant eksplisitt beskjed av politiet om at det var forbudt etter §185 å sette fyr på koranen (min uth.):
Politimannskapene i Kristiansand agerte nemlig fra en fersk, eksplisitt ordre fra politidirektør Benedicte Bjørnland som gir politiet lov til å avverge offentlig skjending av koranen. – Det å skjende koranen vil kunne være, i en gitt kontekst, brudd på straffelovens § 185 om hatefulle ytringer, sier Bjørnland til nettstedet.
Bjørnland utdyper til nettstedet Filter.no:
– Dette var for å si at gitt konteksten, så vil man antagelig kunne være over i straffelovens § 185. Beskjeden var at «hvis dere likevel gjør det, så stanser vi det». Det var for å ramme inn dette at vi reviderte tidligere operasjonsordre, der vi nå er nøye på at demonstrasjoner med for eksempel ildspåsettelse av religiøse symboler blir håndtert riktig og likt i hele Norge, sier Bjørnland til Filter.
I lys av dette gir voldsutøverens forsvar for egen selvtekt (og vold) plutselig mening:
Det som skjedde videre er så ubegripelig at det er vanskelig å formulere med ord. SIAN-leder Lars Thorsen klarer å ta noen skritt frem med Koranen i hånda. Og med totalt 30-40 uniformerte og sivile politifolk som vitner, brenner Koranen i 7 sekunder før den første motdemonstranten rekker fram. Thorsen kaster den brennende Koranen på bakken sekundet før mannen løper inn i ham, og rett bak følger jeg. Først 9 sekunder etter at han setter fyr på Koranen griper politiet inn. Det betyr at politiet aksepterte at SIAN satte fyr på Koranen. De aksepterte at den fikk brenne i flere sekunder. Men de aksepterte ikke at vi reagerte. Det finnes utallige videoer av hendelsen på Facebook, YouTube og andre medier som viser hendelsesforløpet klart og tydelig.
…
Og de viser at politiet først kommer etter at min venn og jeg løper rett på Thorsen. 9 sekunder høres kanskje ikke så mye ut. Men ta øynene bort fra skjermen et øyeblikk. Lukk dem, og tell 9 sekunder. Det er egentlig ganske lenge?
Når politiet ikke opprettholder loven, mener naturligvis krenkede aktivister at de er i sin gode rett til å ta loven i egne hender. Dette ser vi da også støtt i land som har blasfemiparagraf, som blant andre Pakistan, hvor blasfemikere – og det er de som er heldige – enten må gjemmes vekk eller sendes ut av landet for ikke å bli myrdet av opphissede folkemengder som vil se blod.
Norge har således fått en ny blasfemiparagraf bare fire år etter at den snorksovende blasfemiparagrafen, som ikke hadde vært i bruk siden rettssaken mot Arnulf Øverland endte i frifinnelse i 1933, til allmenn enighet og jubel ble opphevet i mai 2015.
Det er imidlertid grunn til å minne om at flertallsregjeringen Stoltenberg i 2008 ble møtt, og det til tross for at vår frie presse lenge ignorerte saken og resten av den kaklende klasse slepte føttene etter seg, av massiv motstand og tvunget på retrett da de foreslo å utvide §185 til å omfatte nettopp blasfemi med denne begrunnelsen:
«Et straffansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser kan avverge alvorlige konflikter i samfunnet. Mange kan oppleve slike angrep krenkende. Angrep på trossetningene i religioner som ikke har mange tilhengere i Norge, kan lettere enn før oppleves som et angrep på en minoritetsgruppe med særskilt behov for vern.»
Avverge alvorlige konflikter i samfunnet, indeed. Når det gjelder politiets nye lovforbud er ordlyden en annen, men innholdet det samme:
En viktig grunn til den nye tolkningen er en trusselvurdering fra Politiets sikkerhetstjeneste om at offentlig brenning av koranen kan lede til alvorlige hevnangrep i Norge. – Det er riktig at PST de siste månedene har vært bekymret for konsekvensene en koranbrenning kan ha. Vi ser på det som en triggerhendelse til voldelige aksjoner, og har gitt en beskrivelse av situasjonen til politiet, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste til Filter Nyheter.
Voldsmannens veto, med andre ord.
Så vil noen kanskje innvende at dette bare er Bjørnland og politiets tolkning, og det er det. Men hvis de kan tolke paragrafen slik, så kan andre retts- og myndighetsinstanser også gjøre det. Som f.eks. Nedre Telemark tingrett, som tolket paragrafen på nøyaktig samme vis i en straffedom i 2018.
For den vage §185 forbyr blant annet «å forsettlig eller grovt uaktsomt fremsette ytringer som forhåner eller viser ringeakt eller hat» overfor noen på grunn av deres selvvalgte religion eller livssyn, og det er nå helt på det rene at hva som utgjør forhånelse, ringeakt og hat kommer an på øynene som ser. Tro det eller ei, men det finnes altså store grupper muslimer som hverken føler seg forhånet, ringeaktet eller hatet av at noen brenner koranen, i likhet med denne verdens ikke-muslimer som (selvsagt) heller ikke føler seg krenket av det. §185 tar kun hensyn til de førstnevnte, og tar ergo sikte på å beskytte enkeltpersoners subjektive følelser – slik forsvarerne hele tiden har hevdet at paragrafen ikke gjør. De krenkede er fortsatt enkeltpersoner og deres følelser er fortsatt subjektive selv om de er mange.
I det frie, demokratiske Norge med grunnlovsfestet ytringsfrihet er det nå blitt forbudt å skjende religiøse symboler eller å brenne sine egne bøker, politiet har blitt et meningspoliti og voldsmannen har fått sitt veto. Alt uten at regjeringen Solberg sier et pip.
Det er selvfølgelig helt uakseptabelt!
Kampen mot §185 er ikke over, så hvis du enda ikke har undertegnet oppropet mot § 185, gjør det nå! Debatten pågår fremdeles i forskjellige aviser og forum. Det gjelder så meget desto mer fordi oppropsforfatterne står temmelig alene i kampen, da hverken etablerte eller alternative medier har utvist noen interesse for problematikken.
Mener du at hatparagafen (§ 185) bør fjernes eller som et minumum revideres slik at religion og livssyn utgår? Støtt gjerne Gjenstridig.no ved å like og dele artikkelen eller gi en skjerv til driften på Vipps 918 18 142 eller Paypal.